Saken gjelder ekteparet Ertresvåg som ønsker å bo sammen resten av livet også. I dag bor Marie Ertresvåg på Hatlane omsorgssenter, mens ektemannen Einar må bo på Volsdalen bokollektiv.
Etter å ha vært gift i 62 år har helsevesenet skilt Marie (91) og Einar Ertresvåg (93) ad. Nå ber de om lov til å få tilbringe resten av livet sammen.
Medlem av Eldrerådet og pensjonert geriatriker Odd Roe Skogen kaller det klønete håndtering når helsevesenet i Ålesund har bestemt at ekteparet Marie og Einar Ertresvåg skal bo på hvert sitt sted uten mulighet til å se hverandre. Både barna og ekteparet sjøl ber om at Marie og Einar skal få lov til å være sammen også i livets siste fase.
– Ei klønete sak. Slike ting må en kunne klare å løse med litt smidighet
– Roe Skogen mener det må gå an å finne fleksible løsninger enten ved å sette inn en ekstra seng på rommet, eller ligndende. Hvorfor gjør ikke Hatlane omsorgssenter det, Henning Pilskog?
Ingen ekstra senger
– Det er ikke jeg som tildeler plass i utgangspunktet. Jeg har verken seng eller midler. Vi har et hus uten ekstra senger i slike situasjoner, sier Pilskog. Han har lest historien om ekteparet i Sunnmørsposten, men ikke lest artikkelen der Odd Roe Skogen uttaler seg.
– Ved andre institusjoner i Ålesund er det tilfeller der en har gått fra ensengs- til tosengsrom. Fysisk er her plass til en seng til.
Men dette er en skjerma avdeling med ni andre beboere som en også må ta hensyn til. Det er ikke bare å sette inn en som ikke har sjukeheimsbehov. Spørsmålet er hva som er riktig plass.
– Tildelingskontoret bestemmer
– Så kan Roe Skogen mene at ektepar må få plass. Det er opp til tildelingskontoret å bestemme hvem som skal få plass av de som har størst behov, sier Pilskog.
– Her på Hatlane omsorgssenter har vi et visst antall plasser, en driftsavtale og en økonomi å holde oss til som også er styrende. Det er ikke opp til oss å ta beslutninga om hva som skal gjøres i denne saken, det ligger hos de som tildeler tjenester.
– Dette høres byråkratisk og firkanta ut, det må være lov å være litt fleksibel?
– Vi har ikke muligheter til å tildele plasser. Det er det igjen tildelingskontoret som gjør. De kan også flytte folk mellom sjukeheimer. Jeg ser mine 68 pasienter, ikke de resterende i Ålesund, for å si det slik.
– Må vekte behovene
– Men om du hadde myndighet kunne du ha funnet en løsning i dag for ekteparet Ertresvåg?
– En må hele tiden vekte andres behov mot andre. Det er vanskelig for oss ute på institusjonene. Da ville vi kunne komme til å gi folk et tilbud de ikke trenger.
– Det høres litt pleieteknisk ut?
– En sjukeheimsplass er høyeste omsorgsnivå og er ment for de sjukeste og mest pleietrengende. Plassene er brukt til de som trenger det.
Erfaringsmessig er det ikke så gunstig at demente pasienter bor sammen med friske. Kanskje det går for en kortere periode.
– Ikke alle ønsker å bo sammen
– Men her er ekteparet Pilskog atskilt fordi regelverket er så rigid?
– De fleste sjukeheimspasienter har en ektefelle. Noen ønsker ikke bo på samme rom. Eller i samme institusjon.
Slik jeg leste saken i avisa var det flere grunner til at han i dette tilfellet ikke kunne besøke kona. Det ene var at han ikke kunne ta drosje alene og at han var uten nære pårørende i byen.
– Ikke selvsagt å bo sammen
– Skal ikke gifte få lov til å bo sammen selv om de har ulikt omsorgsnivå?
– Det er i hvertfall ikke selvsagt at de skal få bo sammen. Vi har hatt pasienter liggende på sjukehus uten tilbud til korttidsplass. Da hadde kommunen kunnet trille inn en ekstraseng.
Antall plasser krever styring. Tildelingskontoret har nøkkelen. Ellers skjønner jeg godt at ektepar eller samboere ønsker å bo sammen, sier Henning Pilskog.