Det sier Tanja Alme som er kreftkoordinator i Sula, men som også er prosjektleder for innføringen av det som kalles palliativ plan i hele Møre og Romsdal.

Nært samarbeid

– De som får tilbud om en palliativ plan, er pasienter med en diagnose de ikke kan bli friske av, forklarer Tanja Alme.

Planen blir utarbeidet i et nært samarbeid mellom pasienten, helsepersonell og pårørende.

– Hva kan en slik plan inneholde?

– Den skal inneholde viktige føringer, og det som er viktig for pasienten må komme fram. Her skriver vi ned avtaler, og planen følger pasienten der vedkommende er. Planen oppdateres etter hvert og gjør at all viktig informasjon er samla på én plass, Men en slik plan håper vi å være mer i forkant og unngå unødige legevaktbesøk og innleggelser.

Innføres i hele fylket

I løpet av dette året skal palliativ plan innføres både i kommunehelsetjenesten og i Helse Møre og Romsdal. Mye fagfolk fra både kommunene og helseforetaket har deltatt i ressursgruppa som har jobba med planen.

– Men i Sula var dere først?

– Det er kanskje å dra det litt langt, sier Tanja Alme.

Men i 2011 satte vi i gang et prosjekt der vi ønsket å sette ting mer i system.

Hvis pasientene hadde en plan for den palliative omsorgen, ble det også lettere for helsepersonellet å vite hvordan man skulle forholde seg i ulike situasjoner.

Dette ga oss mange gode erfaringer, og i 2015 ble det satt i gang et fylkeskommunalt prosjekt som nå resulterer i at Møre og Romsdal får dette verktøyet.

Plan for å dø?

Selv om erfaringene er gode, legger ikke Tanja Alme skjul på at hun også har møtt skepsis.

– Trenger vi en plan for å dø også nå da? Det er et spørsmål jeg har fått.

– Ja, trenger vi det?

– Da må jeg nesten gjenta det jeg sa til å begynne med. Dette er en plan med fokus på det livet man lever – til man dør. Det kan være snakk om uker og måneder, men det kan også være snakk om flere år med lindrende behandling.

Frivillig

Tanja Alme understreker at dette også er et tilbud pasientene får – ingen tvang.

Og takker man nei til en palliativ plan, betyr det selvsagt ikke at kvaliteten på behandlingen blir dårligere.

– Men en palliativ plan betyr også at man har snakket om ting på forhånd og blitt enige om hva som skal skje i ulike situasjoner. Det er alltid en fordel.

– Men hva om pasienten har urealistiske forventninger til sitt eget sjukdomsforløp?

– Alt dette handler om å ha en god dialog, og det hender selvsagt at vi må forberede en pasient på at sjukdommen kan utvikle seg på en måte som gjør at planen må forandres.

Det kan også være ulike oppfatninger mellom pasient og pårørende.

– En mann ønsker å dø hjemme, mens kona sier at det er en situasjon hun ikke kommer til å takle. En slik situasjon må vi må finne ut av i fellesskap når vi lager en palliativ plan.

– Dette har vært et utrolig spennende arbeid der fagfolk i alle ledd har bidratt. Møre og Romsdal er et foregangsfylke på dette området. Målet er at vi får nasjonale retningslinjer som bygger på det arbeidet vi har gjort i vårt fylke, slår Tanja Alme fast.