Deretter gikk det flere år uten at kommunen greide å gjennomføre sitt eget vedtak. Løsningen på problemene ble at Ålesund kommune og Tafjord Kraftselskap i juli 1980 inngikk en avtale der TK skulle bygge og drive et forbrenningsanlegg, søke å utnytte den avgitte varme mot at:

«Ålesund kommune forplikter seg til å levere det kommunale avfall (husholdningsavfall) til forbrenningsanlegget, og vil ikke ved fyllplasser e.l. ta imot industriavfall som kan nyttiggjøres ved anlegget. Etter nærmere avtale mellom TK og ÅK bør gjenvinnbart avfall eventuelt overlates andre interessenter for gjenvinning og resirkulering.» (Pkt 8 i avtalen.) Avtalen skulle gjelde i 15 år og kan sies opp med 5 års frist. Så vidt jeg vet er avtalen ikke endret eller oppsagt. Tafjord kraft løste oppgaven, har investert om lag 600 millioner, og har drevet anlegget i 30 år. Anlegget har også løst avfallsproblemene for 10–11 av Ålesunds nabokommuner.

RIR sier opp avtale med selskap i trøbbel: Årim også innstilt på å gjøre jobben sjøl

Av avfallet produserer anlegget energi tilsvarende ca. 250 GWh i form av elektrisitet og varme, det tilsvarer elforbruket til ca. 12500 boliger. Energien erstatter bruken av ca. 30000 tonn olje, en imponerende gjenvinning, og med svært gode resultater miljømessig.

Ved siden av elproduksjonen leveres fjernvarme til Ålesund sjukehus, hele Moaområdet, Color Line Stadion, mange skoler mm og ca. 7000 boliger. Nettet bygges stadig ut.

Alle disse tiltak og leveranser bygger sjølsagt på stabil tilførsel av brenselet, -husholdningsavfallet-, fra Ålesund og nabokommunene.

På tross av avtalens bestemmelser er det nå fra husholdningsavfallet fjernet først papir, deretter plast, og nå arbeides det med tanke på å fjerne alt matavfall. Dermed vil Ålesund kommune fjerne vesentlig deler av driftsgrunnlaget for forbrenningsanlegget. Det er opplyst at det alt har hendt at en av ovnene måtte stenges på grunn av mangel på brensel.

Mitt spørsmål er om Ålesund kommune har fulgt avtalens bestemmelser om kommunens leveringsplikt og om de nevnte endringer har vært gjort etter avtale med Tafjord kraft.

Matavfall til produksjon av biogass reiser en lang serie med betenkeligheter.

Jeg nevner noen av dem: Tiltaket krever egne beholdere og separat innsamling, gir dårlig energiresultat, en serie transportkrav ved innsamling, mellomlagring, utkjøring, anvendelse av sluttproduktet, hygieniske problemer med den ugjærede massen (sporedannende bakterier, egg av innvollssnyltere på dyr og mennesker), kan ikke spres på åpen mark eller nyttes i åpen åker, må pløyes ned ved f.eks.korndyrking, er sterkt kostnadskrevende pr. enhet med de aktuelle kvanta.

Ålesund kommune valgte på 1970-tallet forbrenning som løsning på avfallsproblemene de sto i.

30 års samarbeid på avfallssektoren mellom Ålesund kommune og Tafjord kraftvarme gir vel ikke grunn til å se helt bort fra gjeldende avtale, og velge helt nye og tvilsomme prinsipper for avfallsbehandling sjøl om nye glupe ideer lanseres i miljøets navn.

Gustav M. FlisnesÅlesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.