Aleksander kommer løpende for å møte oss i resepsjonen noen minutter senere enn planlagt. Forklaringen hans var ikke helt som forventa:

– Jeg måtte hjelpe noen tyskere som hadde kjørt seg fast oppe i Ørnesvingene med en av elbilene som vi låner ut, sier han og ler.

Buss sto fast ved Ørnesvingen

Aleksander Grande er ikke som andre 22-åringer. Ikke bare er han en ung hotellsjef med ambisjoner både for seg selv og for det familiedrevne hotellet i verdensarvfjorden, han har nemlig så å si vokst opp på hotellet som han nå driver.

– Jeg har stått i resepsjonen siden jeg var liten gutt, og jobbet min første sommer på fulltid da jeg var 12 år gammel, forteller han. Da han fylte 18 fikk han totalansvar for resepsjonen, og i fjor ble han ansvarlig for den totale drifta av hotellet.

Se bildeserie over

Hotellet ligger et par kilometer utenfor Geiranger sentrum like ved de verdensberømte Ørnesvingene og med panoramautsikt mot den vakre Geirangerfjorden.

Alt er nytt

Og siden den gang har Aleksander fått gjort mye, for å si det mildt.

– Vi har pusset opp hele hotellet, sier han. Han forteller at både kjøkken, resepsjon, bar og alle rom i år var helt nye før sesongen, og det var så vidt at de rakk å bli ferdig til de første gjestene kom.

– Arbeiderne ble ferdig med de siste detaljene like før de første gjestene for sesongen kom for å sjekke inn.

Likevel forsikrer han om at hotellet ikke er preget av hastearbeid.

– Jeg er veldig opptatt av at det skal være kvalitet i det vi har her på hotellet, både i form av mat, møbler og opplevelse, forteller han og legger til at alt de kjøper av møbler og mat er kortreist og produsert lokalt.

Og med møbler fra Slettvoll på Stranda, kjøtt fra Ringdal på Hellesylt og lokalt øl fra Geiranger Bryggeri blir det klart at Grande Fjord Hotel er et lite Sunnmøre på veldig mange måter. Til og med potetene som brukes i restauranten er kortreiste, og blir høstet lenger ute i Geirangerfjorden.

– Det er to grunner til at vi satser på lokale produsenter. For det første er det selvfølgelig viktig å støtte lokale aktører og produsenter. Men den viktigste grunnen er at kvaliteten de leverer er så høy som den er, forklarer Aleksander.

Familieprosjekt

Som fjerdegenerasjons hotelldrifter har Aleksander store sko å fylle. Hans forgjengere og slektninger har nemlig alle tilført hotellet noe nytt under sin ledelse av hotellet.

– Min oldemor starta et vandrerhjem her en gang etter krigen, som min farfar tok over på 70-tallet. På 90-tallet tok min far over ledelsen.

Aleksanders farfar, Ola Grande ga hotellet ny resepsjon på 70-tallet, og Aleksanders far, Odd Kenneth Grande, starta byggingen av det som i dag står som selve hotellbygget på 90-tallet.

– Det gamle vandrerhjemmet fungerer i dag som personalboligen til de ansatte, forteller Aleksander. Til sammen er det i år rundt 20 personer fra forskjellige steder i verden som arbeider på hotellet.

Midt imellom det gamle vandrerhjemmet og det moderne og nyoppussede hotellet står det ei gammel løe, som ligger an til å bli Aleksanders bidrag til familieprosjektet Grande Fjord Hotel.

– På sikt er målet å gjøre løa om til en spa-avdeling, og vi er allerede i kontakt med arkitekter for hvordan vi skal få dette til.

Aleksander viser oss videre rundt på hotellet og blir ekstra stolt når han viser oss rundt i den nyoppussede restauranten. «Hyskje» er navnet på restauranten, og den er oppkalt etter gården Grande-familien bodde og drev med hester tidligere, lenge før Aleksander ble født.

Se bildeserie over

Restauranten på Grande Fjord Hotel ble lenge drevet av Aleksanders farmor, og selv om Inger Grande egentlig har pensjonert seg er hun til stadighet innom kjøkkenet for å se at alt er på stell.

– Jeg legger på meg tre-fire kilo hver sommer, ler Aleksander når han viser oss rundt på kjøkkenet som allerede har mange ansatte som er i full gang med dagens mat.

– Det nyeste tilskuddet på kjøkkenet vårt, er at vi har en «minuttkokk» som står ute i restauranten og lager maten akkurat slik gjestene vil ha den.

Også i restauranten er alt av møbler nytt og fra lokale produsenter. Også i detaljene er det kortreiste råvarer:

– Sanden i bunnen av lysestakene er fra Giske, forteller hotellsjefen og ler. Aleksander har gått langt for å ta Sunnmøre inn i restauranten sin.

I naborommet til restauranten ligger den nyoppussede baren. Også her har Aleksander tatt tak i satsingen:

– Etter at jeg fylte 20 år, begynte jeg å jobbe litt som bartender i Ålesund. Dette fortsatte jeg med her inne, og vi begynte å satse på baren til hotellet. Etter at jeg begynte med det økte vi omsetningen i baren med over 300 prosent.

Drømmer om museum

Aleksander tar oss med ned på tunet foran hotellresepsjonen, like ved siden av den fremtidige spa-avdelingen han drømmer om å bygge i den gamle løa. Der har hans farfar, Ola Grande, kjørt fram et av hotellets aller stolteste eiendommer: en strøken Buick fra 1931.

– Jeg lette i tre år før jeg fant den, forteller den tidligere hotellsjefen i det han starter opp motoren. – Det er så stor stas å kjøre rundt i denne. Folk behandler oss som kongelige når vi kjører forbi, sier han.

Aleksander forteller at bilen ikke blir brukt særlig ofte, men at den spares til spesielle anledninger som konfirmasjoner og lignende.

– Men om dronninga kommer til Geiranger får hun sjølsagt sitte på, lover Aleksander, før han legger til at det må bli med farfar som sjåfør: – Jeg tør ikke kjøre den enda, sier Aleksander med ærefrykt i øynene.

– Nå blir vel neste gangen den skal i bruk når det blir bryllup, vitser farfar til en noe brydd Aleksander.

Bilen er langt fra det eneste klenodiet på Grande, og Aleksander forteller at han har en drøm om at alle småting fra gamle dager, Buicken fra 1931 og det som ellers ligger rundt på hotelleiendommen en dag skal samles i et museum som kan vise hotellets historie.

Fra vandrerhjem til luksus

Den gamle Buicken er ikke den eneste formen for motoriserte kjøretøy som kan knyttes til Grande Fjord Hotel. De har nemlig elbiler de låner ut til gjestene. Aleksander gir oss en demonstrasjon av bilene, og i det han stiger ut av bilen igjen revner dressbuksen hans.

– Det ryker tre-fire dressbukser hver sesong, forteller han, før han med glimt i øyet skylder på en travel hverdag og et kjøkken som gir ham altfor mye god mat.

Elbilene er bare ett av de siste tilskuddene til hotellet som gradvis har gått fra et vandrerhjem til et luksushotell for turister på jakt etter en spesiell opplevelse. Dette gjelder også i pris.

– Vi har skrudd opp prisene, men tilbakemeldingene fra gjestene er strålende.

Samtidig mimrer farfar Ola om da prisen for en seng var 39 kroner inkludert frokost.

Hotellet er ikke bare svært populært blant gjestene. Det er også svært populært blant arbeidstakere. Aleksander forteller at han kan få opp mot 600 søknader fra folk fra hele verden som ønsker å jobbe på hotellet den påfølgende sommeren.

– Det er mye svensker og folk fra Øst-Europa, og veldig få nordmenn, forteller hotellsjefen, som mener at de som kommer har et ønske om å både få komme til Geiranger for å jobbe, samt å få oppleve norsk natur.

Aleksander forteller at å ta hotellet et steg videre har vært hans store prosjekt for familieprosjektet.

– Vi har tidligere vært forsiktige med å markedsføre hotellet. Men nå som vi har en gjennomgående nordisk profil preget av kortreiste råvarer kan vi begynne å vise oss fram.

Ambisjonsrik

– Jeg vil utvide, svarer Aleksander når han får spørsmål om hva som er den langsiktige planen. For selv om Aleksander fikk lederjobben i så tidlig alder, hviler han ikke på laurbærbladene med det første.

– Jeg ønsker å se på mulighetene for å lage en kjede av nisjehotell, og at hotellene skal være små og eksklusive og på andre spesielle lokasjoner, forteller han, før han skynder seg å legge til: – Dette er lenge til, og nå konsentrerer jeg meg først og fremst om Grande her i Geiranger.

Og der skal det i tillegg til den nevnte planen om spa-avdeling, mulig utvides med 16 nye rom i fremtiden.

Aleksander har ambisjoner både for seg selv og for hotellet som han har jobbet på hele livet. Han er sikker på at det å ha vært med på et familieprosjekt i så mange år har gjort ham bedre i jobben som hotellsjef:

– Man får en eierskapsfølelse til det man driver med, og det gjør at man bryr seg mer.