De siste ukene har debatten om forurensning i verdensarvfjorden Geiranger rast. Flere turister har sendt brev til Klima- og miljødepartementet og klaget. Sist uke uttalte havnesjef Rita Berstad Meraak at hun frykter for omdømmet til bygda.

– Mest opptatt av økonomi

Det får Jan Kjetil Paulsen, seniorrådgiver for skipsfart i miljøstiftelsen Bellona, til å reagere.

– Havnesjefen frykter for omdømmet. Men i stedet for å se på løsninger som kan redusere forurensningen, kritiserer hun den negative omtalen forurensningen skaper. Samtidig vil hun legge til rette for å øke turisttrafikken. Det må bære galt av sted, sier han.

Han sitter igjen med et inntrykk av at havnesjefen er mest opptatt av at fastboende skal trives og av næringsutvikling.

– Da har ikke havnesjefen tatt innover seg at Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene, eller rapporten om helseskadelige og miljøskadelige utslipp i fjordene, sier han.

– Tørre å stille krav

Paulsen sier det er bra at miljøvernministeren har satt i gang arbeid om nye regler for skipstrafikk i verdensarvfjordene, men mener lokale myndigheter også må tørre å stille krav.

– Jeg har fulgt debatten om fjordene i flere år, og registrerer at det er ingen som stiller spørsmål ved dette om verdensarvstatus og hva det betyr. Er det bare et markedsføringstriks, eller er det noen som tar ansvar for bærekraftig forvaltning? spør han.

Høgere pris

Paulsen foreslår for eksempel å legge cruisekaia til Stranda eller Hellesylt, og så ta turister videre inn i fjorden på eldrevne båter.

– Man må ikke være redde for å tilby eksklusive opplevelser til en høgere pris, i stedet for masseturisme for en lav pris. Jeg oppfordrer reiselivsaktørene til å tenke nytt på dette området, sier han.

Jan Kjetil Paulsen i Bellona. Foto: Maya B. Vedeld/ Bellona