Han var selv med på å konstruere deler av slamsugeren som i 1997 ble brukt da Sjøforsvaret i Bergen bestemte seg for å gjøre noe med den forurensede sjøbunnen utenfor Haakonsvern. En opprydning som i ettertid blir sett på som vellykka.
Konsentrasjonen av miljøgifter i norske havner har blitt oversett gjennom mange tiår, og fører til at tang og tare dør, og at fisk og skalldyr fra disse områdene ikke kan spises.
I Bergen forlangte SFT øyeblikkelig opprydning, og med seg i opprydningen fikk Forsvaret entreprenørfirmaet NCC, der Myrhaug, nå bosatt i Ålesund, i mange år jobbet som maskiningeniør.
Deler av miljøgiftene stammer fra tida da båtene ble sandblåst og man tømte avfallet i sjøen, og fra bunnmaling fra båtene. Kloakken ble sluppet urenset ut i sjøen.
Forurensningen, som ifølge Myrhaug er nokså lik langs hele kysten, består av miljøgiftene PCB og oljer generelt, PAH, TBT og tungmetaller.
Åsefjorden: Det ligger over 17 kilo gift av typen HBCDD på havbunnen
Sorterer ut giftene
Felles for dem alle er at de er partikkelbundet, det dreier seg om partikler på mikronivå, ikke om sand og stein.
– Jeg har god tro på tildekking av sjøbunnen, i enkelte tilfeller. Ulempen er at når man dekker til områder der sedimentet er mykt spres det lett til omgivelsene.
– Miljøgrabb er bra, men ulempen med mekanisk tungt utstyr er at det tar med seg mye mer enn nødvendig, og store masser må flyttes unødig.
– Forurensningen utgjør kun én til to prosent av hele massen. Ved å sortere ut den forurensede delen er det lettere å gjøre noe med den, sier Myrhaug.
Under opprydningen utenfor Haakonsvern ble et 20 cm tykt sedimentlag fjernet fra et område på 400.000 kvadratmeter sjøbunn. Det forurensede bunnlaget ble sugd opp gjennom et stort sugehode, konstruert av Myrhaug.
– Det er konstruert slik at slammet ikke virvles opp eller sprer seg til utsiden av sugehodet. Deretter sendes slammet direkte inn i et sorteringsanlegg på mudringsfartøyet. Her fjernes tang og grove partikler. Slammet sendes så sammen med vaskevannet til utjevningstanker og videre til et tett ledningssystem til et deponi, forteller Myrhaug. Deponiet består av to bassenger som kan ta imot rundt 100.000 kubikkmeter masse. Bassengene fungerer som filtre, med fiberduk på sidene. Prislappen for jobben ble på 120 millioner kroner.
– Å friskmelde miljøet tar tid. I dag er reglene og kravene til utslipp atskillig mye strengere, alle bidrar, og siden 80-90-tallet har denne forurensningen bitt stadig mindre.
Alvorlig
Fylkesmannen mener Ålesund mangler miljøkunnskap
Men han har ikke gått til Ålesund kommune for å fortelle om metoden.
– Dersom kommunen er interessert i gjøre noe med sjøbunnen her ute, hadde de visst om denne muligheten, sier Myrhaug.
Se kart: Slik er sjøen forurenset etter skipsbyggingen
– Viktig med tidlige tiltak
– Jeg sitter helt klart med den oppfatningen at oppryddingen på Håkonsvern var vellykka, sier sjefingeniør i Miljødirektoratet, Harald Solberg.
– Oppryddingen på Håkonsvern som ble avsluttet i 2002, hadde som målsetting at fisk og skalldyr i området skal bli spiselige igjen. Generelt viser overvåking i etterkant at det tar lang tid før vi kan bli kvitt miljøgiftene når de først har kommet ut i naturen. PCB hoper seg opp i næringskjeden fordi PCB samles opp og nesten ikke brytes ned. Høyerestående organismer beiter på de laverestående. Her må det nye generasjoner fisk inn.
Oppryddingen ved Håkonsvern har fjernet kilden til spredning av PCB til naturen.
– Det er jo sånn at i Norge er den foretrukne måten å dekke til den forurensede sjøbunnen, for å kapsle inn og hindre at de forurensende stoffene ikke kan lekke ut. Og at dyr ikke skal komme seg ned i disse lagene.
Sunnmørsposten mener: Mysteriet med giftig tilsig i Aspevågen må oppklares
Må lage deponi i tillegg
I områder hvor et sånt tildekkingslag ikke får ligge i fred kan det være bedre med mudring, slik det ble gjort på Håkonsvern. Men en ulempen der er at det kan oppstå ekstra forurensning under mudringen, og at man må lage et deponi i tillegg. Det er det ingen automatikk i at samme metodikk bør benyttes på en annen lokalitet. Det krever oftest stor grad av lokal tilpasning for at tiltakene skal bli gode, mener Solberg.
– På Håkonsevern fikk man fjernet en god del PCB som et tidligtiltak, og slike opprydningsaksjoner er viktige.