Dette har skjedd, ifølge Lasse Meholm som har skrevet boken «Fra huleboer til robot» som handler om den nye byttehandelen. Før jul kommer en oppgradert versjon av «Investeringsguiden».
Meholm har startet opp en rekke selskaper som han senere har solgt. Han er også blitt invitert av EU kommisjonen til å snakke om hvordan blockchain-teknologien vil forandre markedet. I dag er han IT forretnings- og utviklingspartner i DNB.
– Problemet for slike oppstartselskaper er den kritiske massen. Ikke mangel på gode ideer. De fleste har ikke økonomi nok til å fortsette. De blir enten kjøpt opp eller går til grunne. Her er det i dag mye å hente innen nye teknologiske og økonomiske løsninger. Bankene kan hjelpe oppstartselskaper med kritisk masse, sier han.
Konferanse på Terminalen
På NxT-konferansen på Terminalen i dag snakker han om utviklingen av penger som betalingsmiddel.
Konferansen er en møteplass for investorer, gründere, lokalt næringsliv og studenter i regi av DNB. En rekke foredragsholdere står på programmet som totalt samler 170 deltakere fra ålesundsregionen.
– Når kommer vi til å kunne betale med likes på Facebook?
– Det kommer til å skje nokså snart, mener Meholm.
Hva med moms og skatt?
– Beregning av moms og betaling av skatt er noe en må finne løsning på, men vi har teknologien som gjør slike betalingsløsninger mulig. Vi har sett begynnelsen på noe helt nytt. Det gjør det litt skummelt.
Utviklingen på dette området er ikke lineær, men eksponensiell – altså mange ganger større, påpeker han og forklarer:
– Det hele handler om verdien av betalingsmåten. For eksempel er det verdien av å leie ut, som i Airbnb, eller verdien av å skaffe seg et godt renommé.
Vi må også begynne å se på forretningsmodellene i tillegg til det man gjør i dag, sier Meholm og forteller at det i dag finnes børser der du for eksempel kan bytte SAS eurobonuspoeng med Trumf bonuspoeng.
Trykker penger av løse lufta
– Visste du forresten at Norges Bank bare trykker seks prosent av pengene? Resten trykker bankene ut av løse lufta.
I dag er det 6-7 av verdens største banker benytter seg betalingssystemet Ripple som har fått med seg bortimot 100 banker som betaler med digitale penger – og det på tvers av landegrensene.
Om du skal overføre penger fra en bank i New York til en bank i London går det raskere om du tar ut pengene, reiser med fly og setter dem inn i banken i London. Om du bruker Ripple skjer overføringen med en gang, forteller han.
I dag er den samlede verdien av den digitale valutaen bitcoin totalt 975 milliarder kroner.
Raskere, billigere og sikrere
– Blir det slutt på valutakurser ved bruk av digital valuta?
– Kanskje det. Skal du importere i norske kroner fra en eksportør i Texas som bruker amerikanske dollar, bestemmes kursen i kryptovaluta (XRP). Det er det XRP som styrer. Her er marginene mindre. Det er fordel både for importør og eksportør. Systemet er raskere, billigere og sikrere.
Hver transaksjon blir kryptert. Det er ikke tilfellet med dagens transaksjoner.
Sverige innfører blockchain
Ripple er sikkert. Ingen har klart å hacke seg inn i blockchainkonstruksjoner. Informasjonen blir stående for evig tid. Det kan ikke forandres. En har klart å hacke seg inn på servere som pengene ligger på, men ikke i selve konstruksjonen.
Meholm hevder at i mange latinske land, som i dag preges av korrupsjon, vil blochain være veldig egnet. For eksempel når det gjelder eiendomsregistre. Sverige er i ferd med å innføre slike registre i blockchain, og USA jobber med pasientinformasjon i samme system, forteller han.
