Det sier Siri Forberg i Høstscena. Med årets festival rett rundt hjørnet har vi sett litt på programmet sammen med den kunstneriske lederen.
Og det som først og fremst slår en, er det enormt store spennet i innhold: Uten forkleinelse for den frittalende spillvertinna for øvrig – fra «Bingo med Signe Stunden» via ungdomslaget Frams «Skjønnheten og udyret» til teaterkompaniet Rimini Protokolls forestilling «Evros Walk Water II».
Tøyer musikkbegrepet
Siden de to første knapt trenger noen videre introduksjon, la oss gå rett på den siste: «Evros Walk Water II». Her snakker vi virkelig innovativt.
– Rimini Protokoll har samla ei gruppe tenåringsgutter som alle har flykta over elva Evros fra Tyrkia til Hellas – og gjort opptak av historiene deres om så vel flukten som hverdagen. Dette har de gjort i to deler, den første for tre år siden, den andre nå, når flere har reist videre ut i Europa, forteller Forberg.
I løpet av forestillinga får publikum høre historiene, presentert som et slags hørespill.
– Samtidig utgjør publikum et midlertidig orkester ungdommene dirigerer, uten at de selv er til stede, sier Forberg. Forestillinga spilles fire ganger daglig fra fredag til søndag i en lagerhall på Prestebrygga, og for at de 24 det er plass til hver gang skal få høre musikken de lager, veksler de mellom deltakelse og observasjon, får vi vite.
Forestillinga er videre ei omskriving og en leik med den amerikanske musikeren og komponisten John Cages verk «Water Walk» fra 1959, og de som har sett det vil vite at musikkbegrepet tøyes til ytterpunktet. Mens Cage i stykket sitt blant anna benytter seg av et badekar, blir det i «Evros Walk Water II» brukt en gummibåt med åre for å lage lyd.
Har håp som tema
Hadde alt under Høstscena vært like vrient å si noe om på forhånd - i dette tilfellet også uten å ha sett det, hadde undertegna fort slitt skikkelig. Sånn er det imidlertid ikke. For eksempel går det an å si både klart og tydelig at festivalen har en tematikk, for det har den.
– Håp. Vi ønsker å løfte fram håpet.
– Du mener at tematikken har vært med deg hele vegen i utvelgelsen til, og sammensetninga av, programmet?
– Ja. Men det er en balansegang, dette. Man kan ikke tre tematikken ned over hodet på utøverne. Den må være åpen og vid nok til at det de kommer med er innafor, sier Forberg.
Et bysamarbeid
Videre kan man også si at Høstscena 2017 har karakter av et bysamarbeid. Og akkurat det er det daglig leder Synnøve Sandnes ved Terminalen som peker på.
– Det spilles jo nesten på hver ei scene i byen under festivalen. Vi for vår del huser heile fem arrangementer, sier hun.
– Personlig har jeg et sterkt forhold til Høstscena, og jeg er veldig glad for at vi får lov å være del av den. Det å kjøpe festivalpass for så å gå på hva som helst – også ting du ikke har noe forhold til, det er mitt beste råd, sier hun.
Synlighetsalibi
Med under programpresentasjonen er også Helle Siljeholm. Kunstneren og koreografen er et av Høstscenas synlighetsalibier og skal stå for et prosjekt som går over heile fire dager, lokalisert både til Kunstmuseet Kube, fjøresteinene på Alnes og til en fjellvegg nært Skjonghelleren på Valderøya.
Her må vi av plasshensyn fatte oss i korthet: Prosjektet har blitt til, basert på samtaler Siljeholm har hatt med bildekunstner Ørnulf Opdahl. Undervegs vil det bli skapt ulike skulpturelle intervensjoner, der hver intervensjon påvirker utviklinga av den neste.
– På Valderøya på dag tre skal for eksempel seks klatrere lage en skulptur på rundt 100 meter. Denne vil bli synlig fra lufta, og vi har derfor varsla Avinor som igjen vil bringe beskjeden videre til piloter som flyr over området i tida mellom klokka 16 og 18 på lørdag, sier Siljeholm. Når det heile er over, vil vind og vær ganske raskt sørge for at eventuelle rester etter skulpturene viskes ut, legges det til.
Festivalveteraner
Teaterfabrikkens Astrid Overaa er fjerde og siste høne i kurven under presentasjonen.
– Vi er de som har vært med på dette lengst, tilbake til da det het Ålesund teaterfestival, poengterer hun.
– Selv om det har gått noen år siden festivalen bytta navn, er det fortsatt flere som tror at Høstscena er noe anna. Det er det ikke, en har bare utvida hva festivalen favner, sier hun.
– Vi kjører for øvrig tre arrangementer i det vi kaller Salongen. I tillegg har vi festivalkro flere dager, avslutter hun.