Forskjellene mellom tallet på personer på uføretrygd på Sunnmøre kontra Nordmøre er oppsiktsvekkende store.
Det står i kontrast til innbyggerne i romsdalskommunene som fordeler seg ganske jevnt rett over og rett under landsnittet i tallet på uføretrygda.
Eksperter Sunnmørsposten har vært i kontakt med sliter med å finne årsakene til forskjellene.
Fire på topp
Den prosentvise andelen uføre sender fire nordmørskommuner på toppen av uførestatistikken i fylket: Det er Smøla, Halsa, Tingvoll og Kristiansund.
På bunn med færrest uføre ligger Stranda, Sandøy, Ulstein, Sula og Giske.
Og forskjellen mellom topp og bunn er stor: 14,9 prosent av innbyggerne på Smøla mellom 18 og 67 år er uføretrygda. Det tilsvarende tallet for Stranda er 6,2 prosent.
Landssnittet er at 9,1 prosent av innbyggerne på uføretrygd.
Ser en på byene, har Kristiansund 12,7 prosent uføre, mens Molde og Ålesund har henholdsvis 7,7 og 7,8 prosent. Verken Nav-direktør i fylket, Stein Veland eller fylkesplansjef og ansvarlig for statistikken, Ole Helge Haugen, kan fullt ut forklare forskjellene.
Opphoping av problem
Men de er enige om en ting: At sunnmøringene er friske og fulle av arbeidslyst, mens nordmøringene er sjuke og late, holder ikke som forklaring.
– Vi har ikke gjort noen undersøkelser som kan forklare denne forskjellen mellom Nordmøre og Sunnmøre. Men det vi ser generelt er at i kommuner der du har en opphoping av levekårsutfordringer, får du en høgere andel uføretrygdede, sier Stein Veland.
– Utdanningsnivået og graden av arbeidsledighet, ser også ut til å spille inn, påpeker Veland.
Fylkesplansjef Ole Helge Haugen skrev i sin tid sin masteroppgave om årsakene til at folk blir uføretrygda.
Lav utdanning
– Folk på Nordmøre er ikke mer sjuke enn på Sunnmøre. Mine funn i oppgaven jeg skrev var at mangel på bredde i arbeidsmarkedet, perioder med høy ledighet og lav utdannelse i befolkningen, var variabler som førte til en høy andel uføretrygd. Dette tror jeg fortsatt er gjeldende og at det kan forklare noen av de forskjellene vi ser mellom Sunnmøre og Nordmøre, sier Haugen.
Han understreker at disse forskjellen ikke er noe som har kommet det siste året.
– Dette har gått over mange år, og jeg tror en del av forklaringen må vi tilbake til før tusenårsskiftet for å finne, påpeker han.
Kristiansund
Det er også svært store forskjeller mellom de tre byene i fylket.
Kristiansund har langt flere av sine innbyggere på uføretrygd enn hva som er tilfelle i Ålesund og Molde.
– Når vi ser på forskjellen i tallet på uføretrygda mellom byene, tror jeg vi kan gå helt tilbake til 1980–90 tallet. Kristiansund har lavere gjennomsnittlig utdannelsesnivå i befolkningen enn de to andre byene, samtidig som de har hatt lange perioder med høy arbeidsledighet. Det tror jeg er forklaringen på de forskjellene i tallet på uføretrygda mellom de tre byene, sier Haugen.
Tallet på uføretrygda gikk i fjor opp med 1,8 prosent i Møre og Romsdal, mens for landet som helhet var økningen på 1,3 prosent.
15.000 personer i fylket mottar nå uføretrygd, mens for landet som helhet er det 321.000 personer som går på denne trygden.