Se filmen: Nå er filmen tilgjengeleg for alle. Du kan se den her
Hun har nå rukket å bli 20 år gammel, men for fem år siden mistet hun moren sin, som døde av kreft bare 42 år gammel. I dokumentarfilmen «Uten mamma, uten pappa» forteller Therese om hvordan hun opplevde det å miste moren. Hun forteller også om hvordan sorgen har artet seg i tida etter at moren døde.
– Mange trenger nok å lære litt mer om hvordan sorg kan være, for sorg er noe som går i bølgedaler helt fra den dagen hendelsen skjer. Den blir aldri borte, savnet vil alltid være der, men man lærer seg å leve med savnet og sorgen, sier Therese.
Kreft, ulykke, sjølmord
Fredag vises filmen «Uten mamma, uten pappa» under filmfestivalen WENIFF. Medvirkende er også Daniel Løset fra Ørsta og Jim André Gjerde fra Ålesund. Faren til Daniel omkom i en ulykke i Eiksundtunnelen da han var 12 år gammel, mens moren til Jim André tok sjølmord da han var 17 år gammel.
I filmen forteller alle de tre ungdommene åpent om opplevelsen av å miste en av foreldrene sine så tidlig, om sjokket det var og om sorgen etterpå.
Personlig tema
– Målet mitt med filmen er å vise at det går bra. Jeg vil skape forståelse for at livet går videre selv om man mister mamma eller pappa så tidlig, sier filmskaper Kaia Johnsen Viki (29).
Filmen «Uten mamma, uten pappa» var masteroppgaven hennes da hun gikk ut fra dokumentarfilmstudiet i Volda i 2015. Siden ble filmen, som er støttet av Fritt Ord, Kreftforeningen og LEVE (Landsforeningen for etterlatte ved sjølmord) forbedret. Filmskaper Viki håper at visningen under WENIFF vil gi publikum en fin opplevelse.
– Jeg ønsker å gi seerne et litt nytt syn på hvordan hverdagen kan oppleves for en tenåring som har mistet mamma eller pappa.
Det var en spesiell grunn til at Viki ønsket å lage film om nettopp dette temaet.
– Dette var første gang jeg lagde film helt aleine og da ville jeg velge et tema som er viktig for meg. Jeg mistet selv moren min da jeg var 20, forteller hun.
Ser lyst på framtida
Therese Solstad Hansen synes det er rart å se seg selv på film, men gleder seg likevel til filmvisningen fredag. Hun forteller at tapet av moren har vært med på å forme henne til den personen hun er i dag.
– Jeg ble bråvoksen da mamma døde, men på grunn av hendelsen tror jeg at jeg har blitt en person som setter pris på ting på en annen måte. Jeg ser lyst på fremtida, sier hun og legger til:
– Sorgen kan dessuten være fin, som de gode minnene. De vil alltid være der.
Viser film inne og ute