– De fleste trives på skolen. Så er det cirka 8–10 prosent som strever, sier Johannes Drabløs, rådgiver ved kultur og oppvekst i Ålesund kommune.

Han har henta inn tall fra skolene for Sunnmørsposten. Talla skiller ikke mellom skulk og skolevegring – altså to ulike årsaker til fravær, som likevel får samme konsekvens:

– Elevene kan få store hull. Resultatet kan bli at de detter av lasset, sier Drabløs.

– Min vurdering er at det er en økende tendens. Det er også ting som tyder på at det beveger seg nedover i alder, sier rådgiveren om fraværstalla.

– Hadde man spurt for noen år siden tror jeg tallet på barneskolen hadde vært null.

Årsakene er ofte sammen- satte, men inntrykket er at den vanligste årsaken er knytta til psykisk helse.

Karakter- og kroppspress

– Når ungdom må lære pusteteknikker, er de veldig stressa.

Det sier Noor Skarshaug. Pusteteknikker var noe av det elevene fikk lære om i kommunens forebyggende program for psykisk helse i ungdomsskolen. Det var nyttig, sier Skarshaug, som også sitter i ungdomsrådet. Hun forteller at ungdom opplever press fra mange kanter.

– Det er ikke bare et press på karakterer. Også kroppspress, press på økonomi, være aktiv og leve det perfekte liv.

ELEV Noor Skarshaug.

Selv om fravær kan skyldes unnasluntring, tror hun ikke det er der problemet ligger.

– Jeg tror problemet ligger hos dem som faktisk sliter så de vegrer seg for å gå på skolen, for eksempel på grunn av mobbing, dårlig trivsel eller psykiske vansker, sier hun. Det viktigste som kan gjøres er å styrke helsesøstertilbudet, mener Skarshaug.

– Her på skolen kommer helsesøster bare 2–3 timer hver mandag. Det er for dårlig, sier eleven, som også mener at egne skolepsykologer kan være et godt tiltak.

33 prosent bekymrer seg mye

Ungdata-undersøkelsen i Ålesund for 2017 viste en økning i antall ungdommer som selv rapporterer at de sliter psykisk.

– Den viktigste grunnen her er skolepress eller stress, sier rådgiver Kristoffer Ross ved team helse og velferd, som har jobbet mye med Ungdata. Selv om svarprosenten i 2017 var lavere enn i 2013, viser den det samme som en nasjonal trend: Flere unge forteller om psykiske problemer og stress. For eksempel økte andelen 8.-klassinger som opplever at de bekymrer seg for mye fra 15 til 33 prosent.

– Ungdata viser ikke forekomst av psykiske lidelser, men ungdommens egen forståelse av sin psykiske helse, understreker Ross. Som synes det er viktig å få fram at de aller fleste – 92 prosent – trives godt på skolen.

«Et lag rundt eleven»

Samtidig gjøres det mye nytt i Ålesund kommune. Nylig ansatte kommunen flere helsesøstre. Samtidig har Ålesund nå et prosjekt på ungdomsskolene, der det kjøres et eget program for både elever og foresatte om psykisk helse.

Mange skoler har etterlyst en mer tverrfaglig samhandling i oppfølgingen av elevene som sliter. Dette er et av målene med prosjektet «Et lag rundt eleven», som starta i høst, forteller skolesjef Gøran Heimdal.

– Økt samhandling, og hvordan vi kan jobbe mer systematisk for å fange opp og følge opp bekymringsmeldinger, er noe av det vi ser på i det nye prosjektet, sier Heimdal.

– Det er viktig at skolene jobber med å få ungene til å trives og som gir dem opplevelsen av å få til ting, sier Johannes Drabløs.