Les også: Del 2: Biogass vinner i andre runde

Del 3: På Grautneset forsvinner en tredel av energien ut i fjorden

Matavfall utgjør nesten halvparten av innholdet i bossdunkene, ifølge Årim.

Skal dette avfallet brennes hos Tafjord Kraftvarme på Grautneset? Eller skal hver enkelt husstand legge det i egen bossdunk, for at det skal lages biogass og biogjødsel – det nærmeste anlegget på Lillehammer.

Debatten har gått i Sunnmørspostens debattspalter i omtrent et år.

Nå har avisa valgt ut noen sentrale argument fra debatten og undersøkt nærmere. Del 2 kommer på mandag.

Hva er billigst?

Hva koster det å levere mat- avfall til avfallsanlegget?

– Prisen er 770 kr per tonn med dagens avtale med Tafjord Kraftvarme. Pris på levering til biogassanlegg er 790 kr per tonn ved oppstart. Ved større mengder vil det ut fra signal i markedet være mulig å framforhandle lavere priser, sier Ingeborg Ukkelberg i Årim.

Altså er prisen for selve leveringen omtrent den same.

I tillegg kommer kjøringen av matavfall, for eksempel 350 km fra Ålesund til Lillehammer.

Den utsorterte plasten fra Årim går med det som ellers ville vært tomme returbiler, sier Ingeborg Ukkelberg i Årim. Dette er det mulig å få til også på matavfall.

– Vi har returlast på alle turer med matavfall, sier Inge Espeland, som driver firmaet som kjører matavfall fra RIR i Romsdal.

Merkostnaden for transporten er rundt femti kroner i året per abonnent, sier Ingeborg Ukkelberg i Årim.

Biogass som drivstoff på biler

Ved Mjøsanlegget på Lillehammer blir matavfall omdannet til biogass og biogjødsel. Biogass er i hovedsak metan. Dette selger de som drivstoff for biler. Biogass blir innblandet i vanlig naturgass før bruk.

Forarbeidet til en stortingsmelding om avfallspolitikk viser at biogass er litt bedre enn forbrenning når det gjelder energiutnyttelse, men ikke mye.

Tall som Sunnmørsposten har hentet inn viser at å brenne matavfallet på Grautneset gir langt mer energi enn å produsere biogass på for eksempel Lillehammer for drivstoff.

Hva gir mest energi?

Odd Helland, tidligere daglig leder i Tafjord Kraftvarme, oppgir disse tallene:

– Matavfall inneholder rundt en kilowattime (kWh) energi pr. kilo. Ved Tafjord utnyttes 80 prosent av energien. Det meste blir fjernvarme, mens noe blir elektrisk strøm.

Dette blir 0,8 kWh per kilo matavfall. I etterkant er det noe

svinn av varme og strøm på vegen ut til kundene, Helland anslår dette til 10–15 prosent. I tillegg går det strøm til å drive selve forbrenningsanlegget.

Ved Mjøsanlegget oppgir Tommy Nesbakk disse tallene.

– Brutto biogassproduksjon av 27.000 tonn mat ga 25 GWh i fjor.

Så bruker de gass og strøm for å drive selve anlegget. Netto biogassproduksjon endte på 17 GWh, skriver han i en e-post. Det blir rundt 0,6 kWh pr. kilo matavfall.

Forskjellen mellom forbrenning og biogass er altså liten.

Motoren utnytter lite

Men brukt som drivstoff blir mindre enn halvparten av energien i gassen utnyttet.

Også Stavanger har sitt eget biogassanlegg. Busser og drosjer kjører på biogass, i tillegg til renovasjonsbilene. Men hva er virkningsgraden på gassmotorer? Magnar Bolme hos gassdistributøren Lyse sier at virkningsgraden blir bedre.

– Det er kommet gassmotorer med virkningsgrad like god som dieselmotorer, rundt 40–45 prosent, sier Bolme.

Det betyr at mer enn halvparten av energien forsvinner ut i ingenting. Vi er altså nede i en utnyttelse på rundt 0,3 kWh per kilo matavfall.

Og da har vi ikke tatt med transporten fra Ålesund til Lillehammer.

Så langt: 1–0 til Grautneset.

Mandag er temaet biogjødsel.

Årim startet denne uka med å dele ut flere bossdunker i Giske kommune. Grønt lokk for matavfall og oransje lokk for glass og metall. Rød boks er til oppbevaring av farlig avfall. Foto: Arkivfoto: Staale Wattø