I oktober ble olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) kraftig kritisert av opposisjonen på Stortinget fordi han kom med feil tall om når Goliat-utbyggingen ville bli lønnsom. Først fortalte han at det kritiserte prosjektet ville bli lønnsom i 2019-20, men han endret dette senere til 2022. Disse opplysningene stammet imidlertid fra operatøren på oljefeltet og opplyste når Goliat ville bli lønnsomt for Eni og ikke når det ville bli samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge.

I en pressemelding tirsdag opplyser imidlertid Olje- og energidepartementet at Oljedirektoratet allerede i 2015 utarbeidet et internt notat hvor den samfunnsøkonomiske betydningen av Goliat-feltet ble omtalt. Der går det fram at det på grunn av forsinkelser og lav oljepris ikke vil bli noen særlig avkastning til samfunnet av den 50 milliarder kroner store investeringen i et område som er beskrevet som svært sårbart for miljøpåvirkninger.

– Med forutsetningene direktoratet brukte, oppsummerte notatet Goliat som marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt, avhengig av om assosiert gasseksport starter i 2030, skriver departementet.

At Søviknes gikk til operatøren på feltet i stedet for sin egen faginstans, finner den tidligere ressursdirektøren Rolf Wiborg i Oljedirektoratet underlig. Til Dagbladet sier han at Søviknes bare kunne ha spurt direktoratet om å skaffe de omstridte beregningene.

– Oljedirektoratet foretar fortløpende beregninger på lønnsomheten til felt, også etter utbygging. Slike beregninger blir rene gjetninger, men at departementet kan fremskaffe dem dersom de ønsker, er helt klart. Retningslinjene, tildelingsbrevene og petroleumsloven har krav om se på lønnsomhet for samfunnet, sier Wiborg til avisen.