Folkeavstemningene om kommunesammenslåing

Knusende kritikk av Haram og Ørskog

En gruppe forskere ved Institutt for samfunnsforskning kommer med knusende kritikk av måten folkeavstemningene om kommunesammenslåing i Ørskog og Haram ble gjennomført.

Kritikk Haram-ordfører Vebjørn Krogsæter må tåle krass kritikk for måten folkeavstemningen i kommunene ble gjennomført på. 

Nyheter

I Ørskog fikk ikke innbyggerne muligheten til å stemme nei, mens i Haram ble byggingen av Nordøyvegen brukt som en forutsetning i folkeavstemningen. Begge deler problematiske praksiser, mener forskerne.

Folkeavstemningen i Ørskog mener de kan være et brudd med Venezia kommisjonene. Det er et organ under Europarådet som skal sikre gjennomføringer av demokratiske folkeavstemninger.

- Dette åpenbare bruddet på Venezia-kommisjonens prinsipper fant sted i fem av kommunene. I Ørskog kunne velgerne for eksempel velge mellom to ulike alternativer for sammenslåing eller stemme blankt. Antallet blanke stemmer ble under to prosent, langt lavere enn «nei»-stemmene i kommuner der det var mulig å stemme nei, skriver forskerne i en kronikk i Aftenposten.


Ytring om kommunesammenslåing:

«Tør Tvangs-gutane ta timeout?»

«Nei til tvangssamanslåing av Haram» og «Lat Haram kommune leve» er oppegåande. Rykta om vår død er overdrivne.

 

Når det gjelder Haram er det å blande inn byggingen av Nordøyvegen som er problemet.

- I avstemningsteksten «Haram slår seg saman med Sandøy under føresetnad av at Nordøyvegen vert bygt». Her trakk man inn forhold som ikke hadde direkte med avstemningen å gjøre, og som lå utenfor både velgernes og kommunens kontroll, påpeker de.

Sikre seg støtte

Deres konklusjon er at flere kommuners utforming av stemmesedlene og regler for stemmetelling ikke var i tråd med etablerte prinsipper for god praksis ved folkeavstemninger.

I mange av tilfellene var politikerne tilsynelatende bare ute etter å sikre støtte til sitt eget forhåndsbestemte syn, og i flere tilfeller har kommunene gitt innbyggerne svaralternativer de ikke har kunnet forstå, konkluderer forskerne.

– En del av folkeavstemningene har fungert godt, men et betydelig antall har ikke vært i tråd med demokratiske standarder, sier Jan Erling Klausen, forsker og førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo til NRK Møre og Romsdal.