Svømmeren Veronica Bjørlykke fikk tidlig merke at det var mange som mente hun hadde noe spesielt ved seg.

– Jeg var mellom 12 til 14 år da jeg følte jeg ble stemplet som et talent, og det stempelet kjente jeg bare mer og mer på til bedre jeg ble. Jeg var nok ikke et typisk talent, men jeg var mer et treningstalent, sier Bjørlykke.

I ettertid har ålesundsjenta reflektert mye over det hun har opplevd fra hun var 12 år og fram til nå.

– Jeg synes det var litt stas å bli lagt merke til i begynnelsen, det at folk synes jeg var flink og god. Men etter hvert gikk det mer og mer over til å bli forventninger og press. Det var noe som opplevdes mer negativt enn positivt, så jeg har helt klart kjent en del på presset fra omgivelsene. Det presset gjorde noe med meg, og det gikk veldig mye utover prestasjonene mine. Jeg fikk nerver av å ikke takle presset, og det ble en slags angst, sier 23-åringen.

Savner mental trening

Bjørlykke ble stemplet som et svømmetalent, og imponerte mange med å sette stadig nye rekorder. Det gjorde at hun ble lagt merke til i hele landet.

– Det gjorde at jeg kjente veldig på presset når jeg var i konkurransesituasjoner. Jeg var rett og slett livredd for å ikke prestere, ettersom jeg visste det var forventet at jeg skulle være på et visst nivå. Jeg hadde norgesrekorder og var en klar gullfavoritt, og da sier det seg selv at du har store forventninger å leve opp til. Det ble forventet at utviklingen bare skulle gå én veg.

Skader og sjukdom Veronica Bjørlykkes utvikling stoppet opp på grunn av skader og sjukdom gjennom flere år. I fjor gikk hun på en smell. Foto: Marius Simensen

– Når jeg ser tilbake på det i ettertid, så kan det være at presset jeg opplevde var større enn det egentlig var, sier Bjørlykke.

Hun skulle ønske at mental trening var mer utbredt i norsk idrett, og spesielt inn mot unge talenter.

– Jeg går på Idrettshøgskolen og lærer mye om idrettspsykologi. Hadde jeg visst alt jeg gjør nå da jeg var yngre, så hadde jeg taklet situasjonen mye bedre. Det snakkes for lite om mental trening, noe som kan hjelpe mange som opplever stort press. Det er mer snakk om det motsatte, at man skal prestere, og ikke hva som skjer om man ikke presterer.

Toppidrettssjefen roper varsku

I november gikk toppidrettssjef Tore Øvrebø ut på Idrettsforbundets hjemmeside med en klar advarsel. Han ropte varsku til alle som har oppdaget et idrettstalent, og ba dem om å ta det med ro og tenke seg om. Han mente at dersom foreldre og trenere behandler barna som om de skal bli toppidrettsstjerner, så presses de inn i roller de selv aldri kommer til å bli glade i.

Øvrebø stilte et viktig spørsmål: Ønsker vi virkelig å påføre barna et stort press?

Sverre Økland var på et tidspunkt regnet som et av Norges største fotballtalenter, og han vet alt om hva det vil si å få et stort press på seg tidlig. Allerede som 16-åring ble han tidenes yngste debutant i eliteserien for AaFK mot Rosenborg.

Gir råd Sverre Økland har opparbeidet seg mye erfaring gjennom en tøff veg fra å være et stort fotballtalent til å bli eliteseriespiller i år. Han har blitt kontaktet av flere unge spillere under 20 år som stresser med at de ikke har fått et gjennombrudd, som lurer på hva slags råd Økland kan gi dem. Foto: Marius Simensen

– Allerede fra jeg var 12–13 år fikk jeg hele tiden bekreftelser på at jeg hadde kommet langt i utviklingen. Det var inspirerende å bli tatt ut på kretslag, fylkeslag og på landslagssamlinger. Det er mer i ettertid, spesielt i de siste årene, at jeg har reflektert over det som skjedde, sier Økland.

Endelig i eliteserien igjen Sverre Økland sammen med Pål Erik og Dan Peter Ulvestad i eliteseriecomebacket i år. KBK-trener Christian Michelsen i bak. Foto: Anders Tøsse

Både AaFK og Økland hadde et håp om at han skulle bli en kommende storspiller, som også var jaget av klubber i utlandet. Men han endte opp med å bare få én kamp i eliteserien for klubben.

– Jeg tror forventningene både hos meg og AaFK ble bygd kunstig opp i forhold til hvor god jeg faktisk var. Jeg var veldig god for min alder, men på A-lagsnivå var jeg desidert dårligst. Jeg var en liten gutt blant menn, sier han ærlig.

Skjønte ikke at nedturen kom

I begynnelsen gikk alt helt fint for Økland. Det å være med A-laget i en oppkjøring var en god opplevelse, men nedturen kom da serien starta.

– Jeg hadde urealistiske forventninger, og skulle ønsket at jeg hadde forstått at utvikling ikke handler om en sprint, men et maraton.

Økland fikk alltid høre at han var et stort talent. Han spilte alltid sammen med eldre årskull og var ønsket på flere lag samtidig.

Midtbanespilleren fikk med seg hele 25 landskamper fra G15 til G18-landslaget.

– Jeg ble for utålmodig i miljøet jeg var i, og klubben ble for utålmodig med meg som følge av dette, erkjenner han.

Økland hadde hele vegen opplevd mange oppturer, men var ikke forberedt på at det kunne komme nedturer.

– Da jeg tok steget opp på seniornivå, opplevde jeg plutselig at alt var låst og vanskelig. Veldig mye var min egen feil, men jeg hadde heller ikke gode nok folk rundt meg. Det er veldig viktig å ha folk i en klubb som følger opp talentene, som er klar på at det kan ta tid å bli en god eliteseriespiller.

Han har sett mange unge talenter som ikke har lyktes.

– Dersom du blir god tidlig og får oppleve mye, kjenner du på presset fra omgivelsene og kompisene. Det kan være tungt å bære på skuldrene, som kan gjøre at mange blir utbrent tidlig. Talentene kan oppleve at de har hatt en karriere før den egentlig har begynt.

Advarer mot talentstempelet

Yngvar Ommundsen er professor i seksjon for coaching og idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole. Han advarer mot å dyrke såkalte barnestjerner.

– Det kan være en ganske stor belastning å få talentstempelet. Det er ikke sikkert at sterke resultater i ung alder kommer som et resultat av et stort talent, men det kan for eksempel ha med kroppslig utvikling å gjøre, sier han.

Advarer mot talentstempelet Professor Yngvar Ommundsen på Norges idrettshøgskole.

En av professorens kampsaker er en omdefinering av talentbegrepet.

– Det bør defineres som en som viser genuin interesse for å øve, som er villig til å ofre en del for idretten. Den indre drivkraften og det mentale er viktig. Hvis noen blir hausset opp og løftet fram tidlig, kan det bli vanskelig å takle motgang. Vi har sett en del ungdommer stagnere, fordi de ikke har vært rustet til å møte motgang.

Ommundsen trekker fram viktigheten av at idrettsutøveren selv vil bli god, at det ikke er ivrige foreldre som pusher på og krever resultater.

– Gode prestasjoner kan også virke hemmende på utviklingen. Man kan tro at det er nok å flyte på talentet, som gjør at man kanskje glemmer å jobbe hardt for å videreutvikle talentet.

Professoren viser til det forskningen sier, som stort sett viser at langvarig trening med store mengder timer må til for å bli best i noe.

Ivrige foreldre

Geir Hansen har jobbet med fotballtalenter på Sunnmøre og på nasjonalt nivå som landslagstrener i en årrekke. Han liker ikke å bruke talentbegrepet.

– Jeg er litt skeptisk til det, fordi jeg tror det gjør noe med gutten eller jenta som får det stempelet. Selvbildet kan bli høgere enn det som er reelt.

Han bruker AaFK-spiller Vebjørn Hoff som et eksempel.

– Han har ikke vært et stort talent opp gjennom, men han har hatt sterke holdninger, trent mye og med god kvalitet. Han har gitt alt for lagene han har spilt på, og tatt nye steg hele vegen. De spillerne som virkelig har lyst til å bli gode, som tar én dag av gangen, de blir gode, sier Hansen.

Han mener det er viktig å ha foreldre som holder beina på bakken.

– Mange foreldre må roe seg ned. Det må være barn og unges drivkraft som løfter dem, ikke foreldrenes ambisjoner. Litt for mange av oss trenere må passe på også, slik at vi ikke blir for dominerende. Vi må lytte til spillerne; hva vil de jobbe med? Hva vil de bli bedre på?

Deler erfaringer med unggutter

Sverre Økland sitter igjen med mye nyttig erfaring etter det han har vært gjennom.

Det er noe som han ønsker å gi videre til andre som er eller har vært i samme situasjon som han selv.

– Det er flere unge spillere som har tatt kontakt med meg, fordi de vet hva jeg har vært gjennom. Det er spillere som er under 20 år, som er stresset over at de ikke har slått gjennom i eliteserien. En fotballkarriere er lang, og nøkkelen er å være tålmodig.

Og det er nettopp tålmodig Økland har måtte være siden eliteseriedebuten i 2009. Først åtte år senere fikk han sjansen til å spille i eliteserien igjen, og denne gangen var det med Kristiansund BK.

– Uansett hvor tøft og tungt jeg har det, så kan jeg ha ei god fotballtrening og alt er glemt. Fotball har gitt meg så mye opp gjennom, og alternativet til å ikke spille fotball, er ikke i nærheten av å være bra nok. Jeg kjenner at jeg nesten blir rørt bare av å snakke om det, så mye betyr fotball for meg.

Vil prøve på nytt

Veronica Bjørlykkes utvikling stoppet til slutt helt opp, som følge av sjukdom og skader.

– Jeg har vært mye skadet og sjuk det siste året, som gjorde at jeg ikke fikk trent normalt. Jeg måtte hele tiden holde tilbake, så gikk jeg rett og slett på en smell.

23-åringen måtte komme seg bort fra svømming, klubben og alle forpliktelser for å takle det.

– Det gikk seks måneder før jeg hadde lyst til å svømme. Etter én måned ble jeg skadet og sjuk igjen.

Nå har Bjørlykke bestemt seg for å gi svømmingen en ny sjanse, men ikke på samme premisser som tidligere.

– Dersom jeg hadde jaget de samme målene som før, vil det ikke gått bra. Kroppen min tåler ikke de samme treningsmengdene. Nå skal jeg prøve meg litt fram og ha et mer avslappet forhold til det hele. Jeg vil jo så gjerne lykkes.

prøver igjen: Veronica Bjørlykke skal ta opp igjen svømmingen, men hun har ikke tenkt å satse like mye som tidligere. – Kroppen min tåler ikke treningsmengdene, sier hun. foto: marius Simensen Foto: Marius Simensen
Veronica Bjørlykkes utvikling stoppet opp på grunn av skader og sjukdom gjennom flere år. I fjor gikk hun på en smell. Foto: marius Simensen
Sverre Økland var 16 år da han ble tidenes yngste spiller i eliteserien som innbytter mot Rosenborg i 2009-sesongen. Foto: nils harald ånstad