– Det beste ville være valgfrihet for elevene, sier de.

– Utfordringen i Norge er at det er lagt opp til et fellesløp i grunnskolen helt fram til elevene begynner på videregående. For de fleste yrker trenger man ikke så mye matematikk. Det er greit med mindre matte også, men alle må ha grunnleggende ferdigheter innen hverdagsmatematikk. Skal du derimot videre innen realfag eller teknologifag trenger du mer matte. Men det gjelder kanskje 10–20 prosent av elevgruppen, sier Holmstrøm.

Toppsjefene i Google og McKinsey, Jan Grønbech og Martin Bech-Holte, sier til Dagens Næringsliv at matematikknivået i norske skoler ikke holder mål (krever abonnement).

Alle kan ikke bli elitespillere

Han trekker paralleller til fotballen: – Tenk hvis alle skulle bli elitespillere med den treningsmengden som kreves. Det er absurd hvis alle måtte igjennom noe slikt.

Han liker ikke ordet mattetalent, og mener alle kan bli flinke i matematikk hvis de får god opplæring og vil jobbe for det.

For lavt: – Mattenivået er for lavt i norsk skole for 10–20 prosent av elevene som skal inn i yrker der matematikk trengs, mener Andreas Holmstrøm.

Holmstrøm jobber som forsker Stockholm i tillegg til lærerjobben i Ålesund.

Torstein Vik er en av elevene til Holmstrøm. Han mener det er veldig vanskelig å foreta kompromiss som sørger for at elever får nok utfordringer innen mattefaget, samtidig som en sørger for at alle elevene henger med.

– Jeg tror ett av problemene er at en ikke tar matematikk alvorlig nok i barneskolen og ungdomsskolen og sørger for mer matte for dem som er interessert. Valgfrihet synes jeg er en veldig god idé men det krever mye ressurser, sier Vik.

– Utfordringen er at så snart du faller ut av matteundervisningen blir det vanskelig. En må kunne alt for å lære neste steg, sier han.

Får ekstraundervisning

I flere år har Holmstrøm undervist ungdomsskoleelever i matte for videregående. I tillegg har enkelte videregående elever har fått undervisning i mattepensum på universitetsnivå.

I dag er det ca. 45 elever på ungdomstrinnet i Ålesund og omland som får slik undervisning. På Fagerlia får tre elever undervisning i matematikk på høgere nivå.

– Koding tidligere inn i skolen hadde absolutt vært positivt. Samtidig skal en være forsiktig med å implementere nye ting. Hvis koding skal inn vil det alltid på bekostning av noe annet. En må ha en grundig diskusjon hva som må ut. Minst like viktig er solid kunnskap innen algebra som er steget inn i høgere matematikk, sier Holmstrøm.

Sølv i VM

Torstein Vik er en av dem som har kunnet nyttiggjøre seg av alternative løsninger for elever på ungdomstrinnet. Et tilbud han er veldig glad for.

Sammen med Ane Espeseth tok han i fjor sølv i verdensmesterskapet for unge forskere (Intel ISEF). I dag studerer Espeseth IT i Cambridge, mens Vik er russ i år.