Stadig flere flytter på hybel:

Livets glade dager på hybel – eller?

Sonja Rindal fra Kristiansund stortrives med å bo på hybel. Men slik har det ikke alltid vært.
Nyheter

– Jeg var helt ny, aleine, ung og ganske redd. Og tre og en halv times kjøretur hjemmefra, forteller Sonja.

Som 16-åring flyttet hun fra Kristiansund for å gå musikk, dans og drama på Fagerlia videregående skole. Nå er hun 19 år, og har funnet seg godt til rette med hybeltilværelsen. Men i begynnelsen var det skummelt.

– Jeg kjente ingen. Men heldigvis var det et godt miljø på skolen, og jeg ble raskt kjent med folk. I tillegg trivdes jeg på hybelen, og innredet den som jeg ville.

Slik er livet på hybel for 16-åringene.

I begynnelsen slet hun også med hjemlengsel.

– Det er lett å sette seg på hybelen og tenke på hvor mye man har lyst hjem. Men så lenge man er flink til å være med på for eksempel samlinger med andre hybelboere og være med venner, så er det en fin distraksjon. Og etter hvert blir det bedre, selv om det ikke føles slik ut i starten.

(Saka fortsetter under)

Flere gjør som Roseli når de søker på videregående. Det er ikke bare heldig, ifølge opptakskontoret

Færre søker yrkesfag, og flere trekkes mot studiespesialisering etter ungdomsskolen.


Stort skritt

– Enkelte kommer fra ganske langt unna, og det er et stort skritt å ta. Mange tenker det er deilig å flytte langt fra mor og far, men det er nok litt tøffere enn mange tror. Det er store krav på skolen, og i tillegg skal de finne nye venner og sosialisere seg.

– Å bygge et helt nytt nettverk kan være krevende, sier Rune Sæter.

Han er lærer på dramalinja på Fagerlia, og arrangerer også jevnlig treff for hybelboerne som er knyttet til skolen. Det kan være alt fra filmkvelder til middag, og er ment som et lavterskeltilbud.

Flere gjør som Roseli når de søker på videgående. Det er ikke bare heldig, ifølge opptakskontoret

– Men matlaging er hovedaktiviteten. Det er viktig å kunne lære seg å lage ordentlig mat.

Sonja selv medgir at det har gått mye i ferdigmat siden hun flytta på hybel.

– Det er fort gjort å ikke prioritere å lage mat. Det går mye i pizza og pasta. Det er billig og lett å lage. Det er fint når vi har samlinger med matlaging – da får man bedre mat.

Sårbar gruppe

– Jeg ser at hybelboerne er en sårbar gruppe, og det er behov for å ha et tilbud utenom den ordinære skoletiden. Det viktigste er at de har en kontaktperson som har spesielt fokus på dem. Det er også opprettet psykososiale tilbud til elevene, men jeg tror det er behov for et utvidet tilbud, sier Sæter.

Han opplever at hybelboerne stort sett klarer seg bra, men at det ikke alltid er like lett for voksne å se hvordan de unge har det.

Skal du følge hjertet eller hodet når du velger studier? Ellen (23) gjorde det siste – og angret

– Vi kan bli flinkere på å ha kontakt med kommune og fritidsklubber. De står jo på bar bakke når de kommer hit.

Han forteller at antallet hybelboere tilknyttet Fagerlia har vokst de siste årene.

– Det er ikke tvil om at antall hybelboere har vokst de siste årene. Jeg har bare jobba på skolen i tre år, og siden det har det i alle fall dobla seg. Det har nok med at vi tilbyr linjer som ikke finnes andre steder, forteller han.

Inn i voksenlivet

– Hva er det beste med å bo på hybel?

– Desidert at du ikke har foreldre som maser. Å kunne bestemme hva du skal ha til middag er fint, selv om det kanskje ikke nødvendigvis er så lurt, sier Sonja og ler.

– Og det er ingen som maser om at du å gjøre lekser eller sitte mindre foran PC-skjermen. Det er dine regler som gjelder, og det er fint å få være litt voksen. Jeg har definitivt blitt mer moden av å bo på hybel. Man lærer hvordan man skal holde orden i et hjem og vaske sine egne klær. Det er en kickstart på voksenlivet.

Likevel reiser hun hjem til Kristiansund hver helg. Der har hun både kjæreste og jobb, og hun synes pendlingen fungerer fint.

– Jeg trives så godt på skolen, så ukene går kjempefort. Også plutselig er det ferie og hjem til Kristiansund. Det er fint, sier Sonja.