Vi møter Liv Tuva i verkstedet til klesdesigner Judith Bech. Liv har for anledningen tatt på seg brudekjolen som hun bar da hun giftet seg med Thomas Holkestad i 2016.

– Å bestille brudekjole fra Judith var det enkleste valget jeg tok da vi skulle sy sammen bryllupet, sier Liv, og legger stolt til:

– Er den ikke fin?

For Liv var det helt naturlig å velge en svart kjole.

– Jeg måtte ha en kjole som viser hvem jeg er, og jeg er ikke typen som kler meg i hvitt. Kjolen Judith laget til meg var full av referanser til steampunk, som er den stilen jeg identifiserer meg mest med.

Liv er opptatt av kortreist handel, liker å vite hvor ting kommer fra og tenker kvalitet fremfor kvantitet. Likevel var det muligheten til å få en kjole som var spesialdesignet til henne som gjorde at hun valgte å kjøpe brudekjole av Judith. Forresten, Liv kjøpte ikke én brudekjole, men to. Også det for å få fram personligheten til brudeparet.

– Vi ville ikke ha en tradisjonell brudevals og fikk koreografert en artig dans som vi fremførte for gjestene under festen. Den krevde en kjole som tillot litt flere krumspring enn kjolen jeg bar i kirka, ler Liv.

Én til dag, én til kveld

Å ha to kjoler i bryllupet har blitt stadig mer vanlig, forteller redaktør for Bryllupsmagasinet, Anna Storm.

– Mange skifter kjole fra dag til kveld. Om kvelden ønsker bruden å ha på seg en kjole som er lettere å bevege seg i og mer uformell. Men den skal fortsatt være personlig og spesiell, sier Storm.

– De to kjolene Judith laget til meg viser begge min personlighet, men de har forskjellig bruk, påpeker Liv. Det var for øvrig ikke bare hun som var stilsikkert kledd i bryllupet. Også mannen hennes og de tre barna deres var gjennomførte i steampunk-stilen.

En tydelig trend

Ifølge Anna Storm i Bryllupsmagasinet er Liv og mannen hennes typiske eksempler på en tydelig trend innenfor bryllupsmarkedet.

– Det vi ser på dette feltet nå er at folk vil være mer personlige enn før. Dette gjelder ikke bare klærne, men alt fra mat og musikk til blomster og ringer. Færre går etter det tradisjonelle. Brudeparene leter heller etter det som føles rett for dem.

En sammenfallende trend til dette, sier Storm, er at mange velger lokale leverandører.

– Brudeparet vil vite hva de kjøper og den gjengse oppfatningen er at det er mer risiko forbundet med å handle på nett. Bruden vil kjenne på stoffet i kjolen, føle materialet og få den personlig tilpasset, påpeker Storm, og legger til:

– Den personlige kontakten man oppnår lokalt, hos kjente leverandører, er avgjørende.

Godt kjent

Slik var det også for Liv da hun valgte å få kjoler sydd av Judith.

– Nå skal det sies at jeg og Judith var bekjente fra før, men i prosessen med å lage kjolen kom vi veldig tett innpå hverandre. Mens kjolen ble designet og tilpasset småpratet vi om stort og smått. Jeg husker prosessen som en koselig periode. Det ble et veldig fint oppspill til den store dagen, sier Liv. Judith selv føler ofte at hun får et personlig forhold til kundene sine.

– I prosessen med å lage en individuelt tilpasset kjole blir jeg som regel godt kjent med personen jeg syr til. Hvilken kjole man ønsker å bære sier mye om personligheten.

Judith har inntrykk av at stadig flere tenker på kvalitet fremfor kvalitet. Og folk er ute etter noe helt eget, gjerne gjenbruk.

– Jeg leter alltid etter spesielle stoffer og har blant annet mye vintage på lager, gamle stoffer. Nå setter folk pris på det, men det var det få som gjorde for 15 år siden. Her har det skjedd en endring, sier Judith, og tilføyer:

– Noe annet som har endret seg er at folk vil leie i større grad enn før. De ønsker å bruke en spesiell kjole til én spesiell anledning, og vet kanskje at den ikke vil bli brukt flere ganger.

Liv ville kjøpe begge sine svarte kjoler fra Judith.

– Kjolen jeg bar i kirka står faktisk utstilt hjemme hos meg, som et kunstverk. Den andre har jeg gjenbruk på. Jeg brukte den nylig på et julebord.

Hyller håndverkerne

Søndag arrangerer Janne Halkjelsvik messen Brud Ålesund for 17. år på rad. I år har hun spesielt valgt å fokusere på lokale håndverkere.

– Messen i år er en hyllest til de som produserer lokalt. Under messen får folk stifte bekjentskap med en rekke lokale håndverkere. Jeg har fått med meg både keramiker, gullsmed, fotograf og produsenter av konfekt og iskrem, for å nevne noe.

Halkjelsvik mener vi må være bevisste på hva som finnes lokalt.

– Netthandel er kommet for å bli, men vi må holde liv i lokalt håndverk. Med dem får man den direkte og gode dialogen.

Fjell i ringene

En av dem som deltar på Brud Ålesund er Helge Rønneberg Mjelva. Selv om butikken hans, Gullsmed Mjelva, har blitt borte i bybildet er Mjelva selv i aller høyeste grad aktiv som gullsmedmester.

– Vi valgte å legge ned butikken i sentrum, men driver i stedet verksted fra hjemmet i Larsgården. Jeg jobber fullt og opplever at jeg får mer personlig kontakt med kundene nå enn da vi drev butikk. Til verkstedet hjemme kan folk komme i ro og mak. Jeg får en bedre samtale med kundene her enn det jeg opplevde at jeg fikk over en butikkdisk, sier Mjelva.

Individuelle ønsker er det flust av, forteller han.

– Mange ønsker noe helt eget som man er aleine om å ha. Ikke minst gjelder dette gifteringer. Da er det ofte slik at jeg spør paret om hvilke interesser de har, hva slags stil de liker og så videre. Ofte kommer vi da i havn med noe som folk føler beskriver dem på en god måte.

Mjelva nevner en historie om et brudepar som hadde et spesielt forhold til Rondeslottet. De likte begge å gå i fjellet, er friluftsmennesker, ikke spesielt «pyntete» og mannen i forholdet syntes det var uvant å skulle bære en ring.

– I det tilfellet endte vi opp med gifteringer i hvitt gull, med Rondeslottet preget inn i ringene. De likte også den vordende brudgommen, ler Mjelva, og forteller:

– Vi måtte bruke forskjellige teknikker for å få det til. Oppdraget var utfordrende, for ringene skal jo være fine i mange år framover, men vi fikk det til, og kundene var strålende fornøyde.

Når det gjelder ringer sier Anna Storm at brudepar velger annerledes enn før også der.

– Det har blitt mindre vanlig å gå for den tradisjonelle, enkle ringen i gult gull. Nå er det mye mer stener, gjerne også med fargeinnslag. Mange går også for en «vintage-look», ringen ser litt ut som den bestemoren eller oldemoren din hadde.

I det hele tatt, mener Storm, er lite overlatt til tilfeldighetene når det kommer til bryllupet.

– Skreddersydd, både i direkte og overført forstand, er det folk vil ha.

Intime visninger

Hos A. Oksnes AS prøver de å kombinere utenlandske leverandører med personlig service og tilpassing.

– Vi har gått bort fra å arrangere de store bryllupsmessene, men har i stedet to-tre mer intime visninger i egne lokaler i løpet av året. Da kommer det rundt 30–35 kunder som får se og prøve kjoler i ro og mak, forteller Arne Inge Oksnes.

Hans erfaring er at bruder velger kjole ut fra internasjonale trender.

– De kommer gjerne til oss med bilde av en kjole de har funnet på nett. Så prøver vi å finne noe lignende og tilpasser kjolen i vår egen systue.

I kø for kjole

For Judith Bech er pågangen etter den helt spesielle, personlige, kjolen, så stor at hun har venteliste av kunder.

– Det er et luksusproblem, men dessverre greier jeg ikke å lage kjole for alle som kontakter meg. Prisene på en brudekjole ligger mellom 3.000 og 30.000, men prisen er det aldri noen som har klaget på.

– Folk skjønner at håndsydd kvalitet koster. Dessuten virker det som om prisen er underordnet så lenge resultatet blir slik man ønsket seg.