(Romsdals Budstikke) Klokka er halv åtte. Om en halvtime er arbeidsdagen over. Karina jobber egentlig hos Luggen på Moldetorget, men akkurat denne dagen er hun på Storsenteret. Inn døra kommer en mann.

– Har du ledig time?

Karina ser på klokka. Halv åtte. En herreklipp tar 30 minutt. Det skal gå akkurat.

Han setter seg i frisørstolen. Praten går lekende lett. Det er noe med kjemien. Den stemmer. Karina forteller at hun egentlig er ansatt hos Luggen på Moldetorget. Han får visittkortet. En dag kommer han til salongen på Moldetorget. Hjertet hennes hopper litt i det hun ser han. Kjemien stemmer fremdeles. Hun tar motet til seg, og legger han til på Facebook. Et uventet trekk fra henne. Han har lagt ut en status. «Er det noen som vil være med på fjelltur?» Hun tar motet til seg igjen. Svarer «ja, jeg vil!» Resten er, som de sier, historie.

– Vi har vært kjærester i seks år, har to gutter på to og fire år, som selvfølgelig er verdens beste, og et hus i Nordbyen, forteller Karina.

Livet er fullt av tilfeldigheter. Det er disse som førte henne inn i yrket og til Molde.

Et avgjørende friår

Karina vokste opp på Hessa i Ålesund, og forteller om en fin oppvekst i Jugendbyen.

– Nærheten til fjell og sjø er viktig for meg. Den har jeg heldigvis også i Molde. Men jeg sakner Ålesund. Jeg har en helt fantastisk familie som støtter meg i alt jeg gjør. Jeg er veldig glad i dem, og skulle ønske de bodde nærmere, forteller hun med en noe utvannet ålesundsdialekt.

– Jeg forsøker å holde på dialekten, men merker at jeg språker litt når jeg snakker med moldensere. Men du skulle hørt meg når jeg treffer sunnmøringer. Dialekten er veldig viktig for meg, men jeg bruker store deler av arbeidsdagen min på å prate med kunder, og det påvirker dialekten. Jeg lover at jeg prøver å holde på den, ler hun.

Det var et friår som skulle føre henne inn i frisøryrket. Karina flyttet til Oslo, og fikk jobb som resepsjonist i en frisørsalong. Det var høg puls og masse folk. Karina likte det. Hun har alltid vært kreativ, og opptatt av form og farger. Hun flyttet heim til Ålesund og begynte på Cancam-akademiet.

– Det var skummelt å holde i ei saks for første gang å vite at jeg skulle klippe håret til en lys levende person. Læreren måtte minne meg på å klippe mens jeg snakket. Det er som når du lærer å kjøre bil, og ikke klarer å ta hendene fra rattet. Men nå kan jeg klippe en bob mens skravla går i ett, ler hun.

En familievenn

Karina har mange år bak seg som frisør hos Luggen, men siden 2015 har hun jobbet hos B. Hair i Amtmann Kroghs gate. Og hun er ettertraktet. De faste kundene hun har hatt gjennom flere år kommer inn døra til salongen og leter etter henne.

Men ønsker noen å avlegge Karina et besøk, må de smøre seg med tålmodighet. De kan risikere å måtte vente i to til tre måneder.

– Å ha fornøyde kunder er den viktigste lønna jeg får. Jeg føler meg utrolig heldig som får treffe så mange ulike mennesker. For mange har jeg blitt en familievenn. Jeg klipper mødre, døtre og kjærester. Vi blir godt kjent, og jeg bryr meg om dem. Jeg har fått heimestrikka plagg til barna og julegaver av kundene mine, forteller hun.

Samtidig føler hun prestasjonsangst for kundene som har ventet lenge for å komme til henne.

– Når du har ventet i to måneder for å gå til frisøren så bør det bli bra. Jeg kjenner på det. Mange har en forestilling  om at frisører kan trylle.

Det er et håndverk, og alt blir ikke perfekt hele tida. Jeg prøver så godt jeg kan, men det er viktig med god kommunikasjon. Å gi kunden et realistisk bilde av hva som er mulig, og så må vi ha en plan for behandlinga. Som frisør må man være litt synsk innimellom, for man kan ha ulike oppfatninger av hva en kunde ønsker. Ordet «kort» kan bety noe helt annet for enn frisør enn for kunden.

Et utstillingsvindu

Karina kommuniserer med kundene sjøl når de ikke sitter i frisørstolen. Hun har skapt seg et eget utstillingsvindu på Instagram.

Der legger hun ut bilder av kundene, selvfølgelig med deres tillatelse. Slik får hun vist fram arbeidet sitt.

– Frisøryrket er en bransje i vinden, og i stadig utvikling. Vi må holde oss oppdatert og relevant. Jeg tror det er farlig å lene seg tilbake og tenke at det er godt nok som det er. Gjennom Instagram når jeg ut til kundegruppa mi kontinuerlig. Jeg får mange tilbakemeldinger, og folk er nysgjerrig. Kundene har kommet fra Ålesund og Kristiansund etter å ha sett bilder jeg har lagt ut i sosiale medier. Jeg har også skapt meg et lite navn i bransjen som følge av Instagram, forteller hun.

Men det er ikke bare å ta et bilde. Håret skal styles, lyset skal være fint, vinkelen rett. Hun har brukt mye tid på å ta gode hårbilder.

– Skulle noen ha planer om å stjele eller hacke mobilen min er det ikke så mye vits i det. Da får du kun 500 bilder av hår. For meg har det blitt en livsstil. Jeg bruker mye tid på å la meg inspirere av kjendisstylister og andre frisører på Instagram og Youtube. Jeg er frisør i hjertet.

Et avbrekk i hverdagen

For mange er et besøk hos frisøren et etterlengtet avbrekk i hverdagen.

Karina merker hvor mye det kan bety.

– Håret er viktig for veldig mange. Det kan bety mye for sjølfølelsen. Jeg har flere kunder som har opplevd sjukdom eller som har gått igjennom tøffe perioder. Å hjelpe dem til å føle seg finere varmer hjertet mitt. Da er det en god dag på jobb.

Men hun merker at yrket kan være slitsom.

– Jeg deler og gir så mye av meg sjøl. Man må være på hele tida. Jeg merket det spesielt da barna var små og det var mange våkenetter. Men kundene mine gir meg energi. Man blir glad av å glede andre.

Det banker på døra til møterommet vi sitter på. Glassveggene har avslørt at Karina er på besøk i lokalene til Romsdals Budstikke. Inn kommer 1FM-sjef Stian Viken.

– Hei, er det her du er? sier han til Karina. Det viser seg at han er en tidligere kunde.

– Jeg har saknet deg! Men ventelista ble litt lang, siden håret mitt ikke er det, sier han.

Kontakten med kundene setter spor.

Men det gjør yrket også. Karina håper hun fremdeles har mange år foran seg som frisør. Da er det viktig å ha gode sko.

– Jeg håper jeg kan være frisør så lenge trives og det gir meg noe. jeg er bestandig åpen for å tenke nytt og for å utvikle meg. Men nå har jeg det fint der jeg er. Samarbeidet med kollegene er godt, og vi er flinke til å hjelpe hverandre. Det, og gode sko, er veldig viktig, sier hun.

Kople av

De fleste frisører har et spesialfelt, og hos B. Hair har flere kolleger bemerket et fellesstrekk for kundene til Karina.

– Kollegene mine tuller med at de fleste som går til meg blir lysere og lysere. Jeg er en typisk blond frisør. Det er nok en viss sannhet i at mange av kundene mine blir blonde, ler hun.

Noe av det tøffeste hun opplever er kunder som ikke blir fornøyde.

– Det er ikke til å unngå. Noen blir aldri fornøyd. Det kan være tøft å føle at man ikke oppfyller forventninger. Men så lenge jeg gjør mitt beste, så må det være godt nok for meg.

Men de vanskeligste kundene er de aller minste.

– Jeg håper ingen bedømmer evnene mine som frisør basert på håret til barna mine. Til tider ser de skamklipt ut. Men det er veldig vanskelig å klippe barn. De sitter ikke i ro. Karina viser fram hendene sine.

– Det blir mange kutt under en barneklipp. Men heldigvis er de søte.

I en jobb som krever mye, er det viktig å kople ut. For Karina har trening blitt avslapping.

– Jeg har meldt meg på et 12-ukerskurs hos Bris, hvor målet er å finne toppformen. Det blir seks til ni timer trening i uka, og der finner jeg stor mestringsfølelse. Jeg får klarnet tankene og hodet. Heldigvis har jeg en forståelsesfull kjæreste som tar ansvar heime når jeg ikke er der, forteller hun.

Mye kunne vært annerledes hadde kjæresten kommet til salongen på Storsenteret fem minutt seinere den dagen de møttes for første gang.

– Da hadde jeg ikke rukket å klippe han. Men heldigvis gjorde jeg det.

Denne saken ble først publisert på Rbnett