Kina interessant som marked

Det mener han Erna og Trine også bør være mer opptatt av og ikke bare ha voldsomt fokus på nye arbeidsplasser.

– For oss spiller det ingen rolle om en arbeider i Kina koster 10 kroner timen mens en norsk arbeider koster 120 kroner timen. Det som er viktig i regnestykket er lønnsomhet per produkt. For oss er Kina mer interessant som marked enn som produksjonsland, sier Aure til Sunnmørsposten.

– OK, det finnes et lite unntak. Ekornes har en liten produksjon av noen trekk i Litauen. Også IMG, som er en del av Ekornes, og som har produksjon i Vietnam og Thailand, skal bygge fabrikk i Litauen der de skal produsere hvilestoler for markedet i Europa.

Men produksjonen av stresslessen forblir i Sykkylven.

Her har Ekornes 1080 ansatte fordelt på tre fabrikker. I tillegg har konsernet også en fabrikk på Grodås og en i Fetsund.

Lager det meste lokalt

– Made in Norway – det er det som gjør at vi i SINTEF synes dette er kjekt å jobbe med. Ekornes lager i prinsippet det meste lokalt, sier prosjektdirektør Håkon Raabe i SINTEF Raufoss Manufacturing som har fulgt bedriften siden 1991.

I 13 år har han vært prosjektleder for flere prosjekter som nå har endt opp med verdens første fleksible sømrobot.

Bruker roboter

Fabrikken har 145 roboter der siste tilskudd er verdens første fleksible sømrobot.

– Automatiseringen gjør at vi bruker langt mindre mannstimer pr. enhet enn hva som er tilfelle i lavkostland, forteller Aure.

De mange robotene har ikke gjort de ansatte overflødige. Tvert imot har automatiseringen ført til at Ekornes kunne øke produksjonen samtidig som at tallet på ansatte også har økt.

Den voldsomme veksten har gitt økt volum. Ekornes ASA har i dag en årlig omsetning på rundt tre milliarder kroner.

Kostnadene ligger i materialet

– Det er den store diskusjonen om automatisering av arbeidsplasser. Vi må ha større volum for å beholde samme antall mennesker. Det har Ekornes klart. De har økt produksjonen hele vegen. Automatiseringen har ikke ført til masseoppsigelse. Det er sikkert derfor de ansatte er såpass positive til automatiseringen, sier han.

I en automatisert industribedrift som Ekornes er kanskje bare 10 prosent av omsetningen direkte lønn i produksjonen. Materialkostnadene er vesentlig høgere, kanskje det dobbelte, påpeker Raabe.

– Røkke angrer kanskje i dag

– I 1990 var bedriften nesten konk. Den gang takket Røkke nei til å kjøpe Ekornes. Det har han kanskje angret på i dag. Fram mot finanskrisa i 2008 vokste volumet mye med svært god lønnsomhet på 2000-tallet. Veksten de siste årene henger blant annet sammen med IMG i 2014 med fabrikker i Thailand og Vietnam. Dette førte til en stor økning av antall ansatte, men også til at gjennomsnittlig omsetning per ansatt i hele konsernet ble redusert.

Ekornes har i årene med høy lønnsomhet betalt ut store bonuser til alle ansatte, men det har også vært firedagers uker en liten periode i 2016.

KINA: – For oss er Kina mer interessant som marked, enn som produksjonsland, sier Leif-Jarle Aure, prosjektleder hos Ekornes. Foto: Staale Wattø