Teorier om bybrannen:

Tilsvar: Aud Farstad og kildekritikk

Jeg ser at historiker Aud Farstad har latt seg fyre opp av historiker Bjørn Jonson Dales kronikk «Kven tente på Ålesundsbrannen?», som sto på trykk i Sunnmørsposten lørdag 20. januar.

Lars Inge Skrede, journalist i Sunnmørsposten. 

Jeg fikk ikke plass til alle små detaljer i en redaksjonell sak som berører et stort spørsmål flere generasjoner ålesundere kan ha undret seg over: Hvem tente på Ålesundsbrannen?

Lars Inge Skrede

Satiriske karikaturer: Ålesundskunstneren Knud Ekroll hadde sine teorier om hvem som sto bak bybrannen. Dette er en av tegningene som i flere år lå innelåst i en safe i museet. 

Nyheter

Dale lanserer der en tredje teori om brannårsaken, nemlig at borgerskapet i Ålesund kan ha stått bak.




 

I en større reportasje samme dag har avisa intervjuet Dale om hans teori, og samtidig brukt flere andre åpne kilder om bybrannen og mulige årsaker. I sin kronikk lørdag 27. januar skyter Farstad kraftig mot Bjørn Jonson Dales kildekritikk og omgang med fakta, og omtaler det han kommer med som «slarv og generaliseringar over ein lav sko».

Bybrannen

Sladderhank skal sjølv ha bank

Aud Farstad tek i denne kronikken eit kraftig oppgjer med Bjørn Jonson Dale og kronikken hans om bybrannen i Ålesund.


Følger opp «tøv»

Farstad kritiserer også Sunnmørsposten for «å fylgje opp dette tøvet i fleire store, dårleg underbygde oppslag», noe hun mener er «uverdig av ei avis». Aud Farstad sikter seg også inn på undertegnede, som er journalisten bak (hoved)saken i lørdagsreportasjen, samt en oppfølger tirsdag 23. januar.

I sistnevnte artikkel var noen til da upubliserte tegninger tema. Flere av dem ble laget i tida etter bybrannen, deriblant satiriske karikaturer av personer ålesundkunstneren Knud Ekroll kanskje selv mente sto bak bybrannen. Etter mange år er tegningene nå gjenfunnet på Aalesunds museum, under en opprydning i arkivene der.

Ifølge Farstad «fylgjer journalisten i Sunnmørsposten opp mistenkjeleggjeringa til Dale» med å skrive at tegningene i mange år trolig lå innelåst i en safe på museet – uvisst av hvilken grunn. «Tenk at eit museum tek vare på orginalteikningar under trygge tilhøve i safen! Har du høyrt på maken!» skriver Farstad.

Fint med engasjement

Jeg synes det er flott at lesere engasjerer seg, og at saker i Sunnmørsposten skaper debatt. Nå får det være opp til Bjørn Jonson Dale å svare på kritikken Farstad kommer med mot hans teori og ham som historiker. Og det må først og fremst være ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten som svarer på kritikk mot avisas redaksjonelle valg.

Jeg ønsker imidlertid å forklare Aud Farstad og eventuelt andre interesserte noen detaljer litt nærmere: I forsøket på å finne ut hvor Ekroll-karikaturene har vært i alle disse årene, så intervjuet jeg tre tidligere og nåværende ansvarlige for museet.

Harald Grytten var museumsbestyrer i årene 1973 til 1993. Han visste om tegningene som da lå innelåst i en safe på museet. Det var andre som hadde lagt dem der før hans tid. Grytten forteller at det var litt «hysj-hysj» rundt disse tegningene, men han forsto aldri hvorfor. Han tenkte at enten lå tegningene innelåst fordi man ikke ville henge ut folk ved å ha dem framme, eller fordi at de var så verdifulle at de ikke kunne henge framme. Selv gikk Grytten ikke nøyere inn i de mange tegningene, og lot dem bare ligge der de lå.

Tidligere bestyrer, nå direktør for Stiftinga Sunnmøre museum, Ivar G. Braaten, og Torbjørn Akslen, dagens avdelingsleder på Aalesunds museum, visste veldig lite om tegningenes historikk da jeg snakket med dem. Alle disse tre er åpne kilder i saka der karikaturtegningene er hovedtema.

Jeg fikk ikke plass til alle små detaljer i en redaksjonell sak som berører et stort spørsmål flere generasjoner ålesundere kan ha undret seg over: Hvem tente på Ålesundsbrannen? Men jeg hadde kildegrunnlag for å skrive det jeg gjorde om tegningenes historikk, da i forkortet versjon bak «etter det Sunnmørsposten erfarer».

Jeg mener at det journalistiske kildearbeidet i disse to sakene er godt nok.

Harald Grytten er innforstått med at jeg her på debattplass gjengir deler av intervjuet jeg ikke fikk plass til i artikkelen den 23. januar.