Spørsmålet ble stilt av Edvard Devold (H) da bystyret torsdag behandla det som kalles tilstandsrapporten for skoleåret 2016-2017. En slik rapport legges fram for politikerne hvert eneste år, og vanligvis blir den tatt til etterretning uten særlig debatt.
Men denne gangen greide Devold å utløse et nokså heftig ordskifte mellom motstandere og tilhengere av å offentliggjøre resultatet av nasjonale prøver for hver enkelt skole i kommunen.
Nyttig redskap
Tilstandsrapporten er et viktig verktøy når kvaliteten i grunnskolen skal vurderes, og bystyret forutsetter også at rådmannen bruker rapporten i det videre kvalitetsarbeidet.
– Derfor mener jeg at resultater fra hver enkelt skole må være et nyttig redskap. Hva er det for eksempel Hatlane skole har gjort når de ifølge statistikken har fått oppsiktsvekkende gode resultater på de nasjonale prøvene både i matematikk, engelsk og lesing? Jeg har funnet disse tallene ved å leite dem opp på nettet, men som politiker vil jeg gjerne ha resultatene for hver enkelt skole også i tilstandsrapporten, sa Devold.
Og han kom også med et forslag om at tallene skal med i den neste rapporten.
Ikke bruk for tallene
Det fikk blant annet Henriette Bryn (Ap) til å reagere.
– Vi har ikke behov for enkeltresultatene fra skolene. Det kan blant annet bli problematisk for små skoler med få elever. Som arbeidsgivere og skoleeiere må vi være opptatt av de lange linjene og ikke enkeltresultatene fra år til år. Vi øker ikke læringa med å henge ut skolene, slo Bryn fast.
– Det var fascinerende å se bort på Ap-benken da Devold lanserte forslaget. Da ble det ristet på mange lærerhoder, sa Knut Anders Oskarson (H).
Har ikke folk flest godt av å få vite disse resultatene? I så fall blir det nesten parodisk når vi vet at de ligger tilgjengelig for alle på nettet. Som politiker er jeg opptatt av å vite hvor skoen trykker, og vi må ikke la dette drukne i ideologi, mente Oskarson.
Henriette Bryn holdt på at det viktigste er å få vite utviklinga i hele grunnskolen – ikke bare for den enkelte skole.
For omfattende
Anne Berit Støyva Emblem (Ap), mente at rapporten kunne bli for omfattende og komplisert hvis man tok med for mye tall og statistikk – noe som fikk Oskarson til å svare at det ikke bare er seminaristene fra Volda som greier å sette seg inn i saker.
Eva Vinje Aurdal (Ap) tok et oppgjør med Oskarson som hun mente stemplet meningsmotstandere som dogmatiske.
Innvandrerbarn gjør det bedre i norsk lesing
– I denne saka har Høyre tro på at en konkurranse mellom skole A og skole B med ulike resultat på nasjonale prøver skal føre til bedre læring. Vi tror ikke det er slik det fungerer, slo Eva Vinje Aurdal fast. Hun mente også at det handler om hvordan statistikken blir brukt.
– Media vil få det servert på et fat, og folk har ikke bakgrunn for å tolke tallene. Skolene vil bli satt opp mot hverandre. Synes ikke Høyre og Devold at det er skremmende, spurte Vinje Aurdal.
– Da burde vi være ferdigskremte allerede, for tallene ligger tilgjengelig for alle som vil se dem, svarte Edvard Devold.
For mye spesialundervisning
Kåre Hanken (Sp) beveget seg vekk fra den delen av debatten, og ønsket heller å sette søkelyset på at Ålesund fortsatt bruker svært store ressurser på spesialundervisning.
– Er terskelen for å gi spesialundervisning for lav, og er det noe spesielt som gjør at Ålesund ligger høyt på denne statstikken, spurte Hanken, uten at noen kunne gi han et svar.
Tilfreds
Rådmannen sier at tilstandsrapporten viser at det er grunn til å være tilfreds med arbeidet som gjøres på skolene i Ålesund.
Resultatene fra de nasjonale prøvene viser at det arbeides godt med de grunnleggende ferdighetene.
Eksamensresultatene er gode – spesielt i matematikk. Elevundersøkelsene viser at elevene har et godt læringsmiljø.
Et enstemmig bystyre tok rapporten til orientering, og et flertall gikk også inn for at de kommende rapportene i sterkere grad skal belyse forskjellene mellom skolene i kommunene.