«Heile Norges helsesøster» besøkte nylig Skodje ungdomsskole for å holde foredrag for de unge.
Sammen med elevene Oline Opsal, Ingrid Giskeødegård, Magnus Liavåg Rogne, Thea Jørgenvåg, Sebastian Ulvestad og Tobias Midthaug Solnør snakker hun om de vanskelige studievalgene som 10.-klassingene nå skal ta.
Vanskelige valg
Født i 1994 eller seinare? Du kan likevel ha rett til videregåande opplæring
– Disse valgene er supervanskelige. Ofte er det fordi de kjenner at venner velger det som ikke er riktig for dem selv. Det kan være vanskelig å skulle være den eneste i vennegjengen som begynner på yrkesfag, og tørre å gå sin egen veg så tidlig i livet. De er veldig opptatt av hva foreldrene sier og hva vennene skal, og velger ikke alltid hva som er riktig for dem. Mange sliter med å sove om kvelden fordi de ligger og tenker på valgene, sier hun.
– Man må lytte til sin egen magefølelse, og prøve å drite i hva andre sier. Også er det viktig at de unge vet at om du velger feil, er det bare å slutte og begynne på noe annet. Det er ikke et nederlag. Gjør det du har mest lyst til.
Selv brukte Helsesista fem år på å få vitnemål fra videregående, etter å ha byttet løp og strøket i matte det første året.
– Jeg er glad jeg rota litt rundt og brukte tid på å fullføre videregående. Livet er langt nok, og det er ingen katastrofe å bruke litt ekstra tid. Jeg ønsker å få de unge til å senke skuldrene. Og å stryke i et fag på videregående betyr ikke at livet ditt er over. Det går bra.
Blir dratt i ulike retninger
Elevene sier seg enig i mye av det Helsesista påpeker.
– Mamma og pappa drar meg i en retning, mens vennene mine ønsker å ha meg med på en spesifikk skole. Så jeg blir litt delt, sier Oline.
Magnus føler derimot at foreldrene har hjulpet han til å bli sikker i sitt valg.
– Faren min var den som hjalp meg med å velge hvilken retning jeg ville gå. Han la ikke press på meg, og jeg fikk velge selv. Jeg har lyst til å gå på elektrofag på Borgund videregående skole.
Men de aller fleste av elevene sier at de sliter med valget.
– Jeg er nervøs, sier Ingrid.
– Mamma sier det er voldsomt mye informasjon om valgene våre nå, og det var det ikke i hennes tid, sier Magnus.
– Blir det for mye informasjon?
– Det kan aldri bli nok informasjon om studievalgene, sier han og ler.
Hvem bør man lytte til når man skal velge linje på videregående?
De mange mulighetene
– Det er ingen krise om du velger feil, forsikrer rådgiverne Dag Sigurd Mæle, Therese Wennevold og Toril Tømmerdal ved Fagerlia videregående skole.
Sunnmørsposten spør dem om hva elevene kan gjøre om de skulle finne ut at de har valgt feil utdanningsprogram. Og de forsikrer om at det er mange veger til å rette opp i nettopp det. For det første kan du gjøre et omvalg. Det vil si at du velger et annet program enn du i utgangspunktet har valgt.
– Men da må du begynne på det første året på videregående på nytt, og mister dermed et år. Men du har fortsatt rett til et førstegangsvitnemål så lenge du har fullført det første året og siden fullfører det nye programmet på normal tid.
Du kan også velge å ganske enkelt skifte over til samme program på en annen skole. Toril forteller at elever ofte ønsker å ombestemme seg fordi vennene ikke kom inn på samme skole.
– Ofte ønsker de også å skifte miljø. Da får de hjelp til å skifte slik at de havner på riktig sted. De må ikke nødvendigvis gjøre et omvalg, sier hun.
Yrkesfag og påbygg
Har du valgt yrkesfag, men ønsker å få studiekompetanse, kan du velge å ta et tredje år med påbygg.
– Men om du går yrkesfag, trives rimelig bra og er teoretisk motivert, kan det være like lurt å fullføre det yrkesfaglige programmet med fagbrev og ta påbygg etterpå. Da har du i pose og sekk, sier Dag Sigurd. Og folk med fagbrev er populære i arbeidslivet.
Det finnes også noe som kalles kryssløp. I noen tilfeller er det lagt opp til at du kan «krysse» fra et utdanningsprogram eller programområde til et annet. Det vil si at du tar fag som egentlig hører til et annet utdanningsprogram eller programområde.
– Men går du for eksempel det første året med musikk, dans og drama og ønsker å søke deg inn på studiespesialisering det andre året, kan du gjøre det, men blir da trukket 50 poeng for at man ikke skal «danke» ut de som allerede går studiespesialisering – så det kan være vanskelig å komme inn, påpeker Dag Sigurd. Dessuten må du akkurat i dette tilfellet ta samfunnsfag og geografi som privatist siden MDD ikke har disse fagene før i andre klasse.
Rådgiverne ønsker å understreke at det alltid finnes en veg.
– Det er ingen krise, og selv det å miste førstegangsvitnemålet sitt er ingen krise. Tar du noen ekstra år for å fullføre videregående og må søke videre med ordinært vitnemål, vil du kompensere for det gjennom for eksempel alderspoeng, forteller de.