– Sekundærrens betyr noe forenkla sagt at mellom 90 og 95 prosent av avfallet blir skilt ut før avløpsvannet går ut i fjorden igjen. Primærrens betyr mellom 40 og 50 prosent rensing. Anleggene i Larsgården og i Breivika oppfyller ikke primærkravet, mens anleggene på Aspøy og Flisneset har problemer med primærrensekravet. Åse ligger også på grensa, mens anlegget på Flisnes kan fungere som det gjør ei tid framover.
Slik oppsummerer Karsten Almås situasjonen for renseanleggene i Ålesund. Almås er teamleder for drift i kommunens virksomhet for vann, avløp og renovasjon (VAR). Nylig orienterte han formannskapet om hvordan VAR ser på planene om et samarbeid med Sula.
Tok initiativet
Allerede da planene ble lansert i mars 2016, sa daværende virksomhetsleder Sigrun Jahren at det var Ålesund som hadde tatt initiativet til et slikt samarbeid.
– Vi mener fortsatt at det er en god løsning. Noen av våre eldre renseanlegg kan saneres slik at utslippene til Borgundfjorden og Ellingsøyfjorden blir redusert, sier Almås.
Han mener at det er en trend rundt omkring nå å legge rensing og avløp til større, felles anlegg.
– Og når vi kan få et stort anlegg med biologisk og framtidsretta sekundærrensing på Kvasneset, er det sjølsagt et alternativ vi må legge fram for politikerne, sier Almås.
Driftskostnadene skal fordeles etter hvor mye som leveres til anlegget.
Han regner med at politikerne i Ålesund får saken på sine bord i slutten av neste måned – samtidig med at det blir politisk behandlet i Sula.
Frykter at det kan utløses steinras Ordfører: – Forstår usikkerheten på Kvasneset
Sekundærrensing
Norconsult har laget et forprosjekt for anlegget der de vurderer tre ulike rensegrader. Både Sula og Ålesund mener man gå for løsningen med sekundærrensing – noe som også betyr mindre risiko for lukt fra anlegget.
I rapporten står det også at ventilasjonssystemene kan skape støy, og at det må sørges for at tekniske installasjoner plasseres slik at de ikke skaper unødig støy.
Mens selve renseanlegget blir liggende inne i fjellet, skal det settes opp et administrasjonsbygg på vel 300 kvadratmeter ved atkomsttunnelen.
Og prisen? Rundt 170 millioner for det dyreste alternativet. I tillegg kommer overføringssystem til 220 mill. Kostnadene skal fordeles på kommunene.