PARIS: (Sunnmørsposten) Martin Waltz visste ingenting om bilen da han kom over den på utstilling hjemme i Tyskland for noen år siden.

– Men jeg ble betatt av Horchen akkurat slik som den sto. Spesielt at den er i helt urørt originalstand, forteller Waltz.

Siden har han funnet ut det meste som er verd å vite, inspirert av noen vage bruddstykker fra bilens høydramatiske livsløp i krigstidas Norge.

Episodene knyttet til denne skyssen rommer mye menneskelig erfaring. Opp- og nedturer. Suksess. Tragedie.

Første sak om «Horchen»: Finnes det rettferdighet, triller denne hjem igjen til Ålesund!

1937 853 Horch Sport Cabriolet. Den suverent dyreste vogna som Bertel O. Steen solgte dette året. Noe av det råeste som var å få for penger på trettitallet.

Vi treffer Martin og Horchen i en av de tre gigantiske messehallene i Paris hvor den respekterte messa Retromobile 2018 holdes.

Dr. Waltz begynte tidlig å samle. Alt starta med en Mercedes 220 fra 1956. I årenes løp har fascinasjonen for tyske biler imidlertid sluppet taket, forstår vi på ham. En anna lidelse plager doktoren i dag. Et fransk virus, så å si.

– Sjøl om jeg er glad i Horch-en, bryr jeg meg egentlig ikke så mye om tyske merker. Samlinga mi på 45 biler har ei anna innretning nå. Dessuten har jeg et visst begrenset budsjett å bruke på dette arbeidet, så derfor må jeg selge unna litt, forklarer liebhaveren.

Eier og selger: Martin Waltz fra Tyskland. Foto: Bjørn Halvorsen

Martin Waltz framstår som en ledende ekspert på biler med Vanvooren-karosseri. Alle de største og dyreste kunne spesialleveres med bygg derfra.

I dag finnes det noe sånt som 150 igjen på verdensbasis, og Martin – bilhistorikeren – har kontroll på de fleste.

Parisfabrikken gikk inn rundt 1950.

Aksel Holms Horch var imidlertid tysk originalvare. Den følger med på salgslasset som bonus.

Fredag ettermiddag smeller auksjonsklubba.

Flaggfeste: Med kronprins Olav på tur til Trondheim i maidagene 1945, var det bare en ting å gjøre: Bore hull i Horch-en og ordne feste til flagget. Hva ellers? Foto: Bjørn Halvorsen

– Det har vært betydelig interesse for bilen. Særlig i USA, og det flyr inn folk hit utelukkende på grunn av Horch-en, sier Waltz.

Prisanslaget sier mellom seks og åtte millioner kroner. Det er høyst realistisk.

– Vi har gjort nokså mye for å innhente og formidle Horchens unike historie, så jeg håper den nye eieren vil se poenget med å holde bilen akkurat som den er, legger selgeren til. Han var først noe nervøs for akkurat dette, men ser annerledes på det nå.

– Ja, jeg tror det går bra og at bilen får et godt hjem. Det er i alle fall håpet mitt.

Bilen som Aksel Holm måtte gi fra seg til nazistene, og som både kronprins Olav og triumferende hjemmestyrker brukte, har overlevd mer enn de fleste.

– Ola Borge på Osterøy var djupest sett ikke så veldig opptatt av å ta vare på bilene sine. Han satte dem på tørt lager uten å konservere på noen måte.

Derfor ser Horch-en ut som den gjør, etter seks tiårs oppbevaring. Det er helt utrolig, mener Martin Waltz.

– Ingen bil av i dag hadde tålt det samme, la det være sagt.

Kjørelengden på snaue 20.000 er etter alle solemerker korrekt ut fra det de har funnet f. eks. inne i motoren. Så godt som null slitasje på den utsøkt balanserte rekkeåtteren signert Daimler.

Vi søker naturligvis svaret mange vil lure på: Hvordan er den å kjøre?

– Hvis jeg skal svare ærlig på dét, vil ingen by på den, svarer Martin med en lett latter.

Klart godkjent: Med slik mønsterdybde endatil på reservehjula går utekontrollene garantert som en lek. Foto: Bjørn Halvorsen

– Nei, du kan tenke deg sjøl. Bilen veier tross alt 2,2 tonn. Det er ganske mye arbeid å få den til å gå rett etter vegen. Kommer det en sving, blir det om mulig enda mer hektisk. Dette kan på ingen måte sammenlignes med letterkjørte, moderne etterkrigsbiler. Men noen liker det. Du blir i det minste engasjert bak rattet. Holdt i aktivitet hele tida, forklarer veteranvennen.

Blant de åtte Vanvooren-ene han selger, finner vi en Bugatti 57 Cabriolet til ni og en halv million kroner. Ålesundsbilen er en god nummer to i pris. Resten er to- og tremillioners vogner.

For orden skyld kan vi nevne at fjorårets auksjoner i regi av huset Artcurial innbragte rundt 35 millioner kroner totalt. Skal tro hvor sluttsummen vil havne i år? En ting er sikkert: Kurante veteranbiler stiger mer i verdi enn både bolig og alskens spareprodukter bankene måtte komme opp med.

Børsen trenger vi ikke nevne.

– Javel. Hva akter du så å bruke disse friske auksjonsinntektene på?

– Jeg har allerede investert i både en Bentley og en Bugatti. Begge Vanvooren, sjølsagt, røper selgeren med et passe skjelmsk smil.

– Så der venter det et par års godt og kostbart restaureringsarbeid på oss, sier Waltz der han tusler videre i utstillingshallene.

Retromobile ser først og fremst ut til å være guttegreier. Ikke alle er like flinke i begrensningens skjøre balansegang som dr. Waltz. Vi kunne ved selvsyn observere en godt voksen kar som fikk øye på litt skinnende messing-snop i en monter.

Et lite klaps på baken og lavmælt mumling fra mor var alt som skulle til for at han samlet seg og tuslet videre, han også.

Bilmessa Retromobile i Paris overgår det meste på veteranfeltet. Dette er et utsnitt fra én av tre haller. Foto: Bjørn Halvorsen
Martin forklarer japanske venner at de ikke kan polere en Delahaye 135 M fra -50. Da begynner den å ruste. Foto: Bjørn Halvorsen