Han peker på at her er så mye plast i sjøen og langs strendene at det er en uoverkommelig oppgave for vanlige folk å skulle plukke det opp. Oppgavene øker dag for dag.
49.000 frivillige ryddet 1.400 tonn marint avfall i 2017
– Clean Coast jobber som gründere og har samlet mye kunnskap og informasjon. Vi har også jobbet mye internasjonalt for et slikt prosjekt, forteller Hareide.
I fjor inngikk Runde Miljøsenter også en intensjonsavtale med Bellona om samarbeid for å bekjempe plast i havet.
Vil ha et forskningsprosjekt
Hareide viser til at i den senere tid har politikerne engasjert seg i spørsmålet. – Stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap) engasjert seg i temaet. Det samme har Steinar Reiten (KrF) som tok saken opp i Stortingets spørretime i fjor. V, SV og KrF er positive til å vurdere å bruke offshorefartøy for å samle plast i havet.
Offshorefartøy vurderes til å rense havet for plast
– Det er fantastisk flott at politikerne tar fatt i problemet. Det er bare å stå på og få ting på plass. Nå må det penger til slik at vi kan få realisert dette og få et forskningsprosjekt og en båt i sving.
Det er mange båter å ta av. Havila har vært aktuell. Vi vil gjerne gå videre med prosjektet og håper nå på en finansering. Det har vært jobbet i over et år med forprosjektet. Dette er ting som tar tid.
Skaper næringsutvikling
Hareide viser også til at klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er en som har engasjert seg i plastproblematikken og som ble kjent med Clean Coast før han ble statsråd.
Nå ønsker Hareide at Miljødepartementet lager en modell for dette som gjør det mulig å ta fatt.
– Her er også snakk om utvikling av teknologi og avgiftsformer. Får vi dette lokalisert til Møre og Romsdal vil vi få næringsutvikling av dette.
Plasten må fraktes og en må ha avtale om hvem som kan resirkulere plasten og hvem som kan rydde opp. Båter må ha folk ombord. Dette er ganske stort. Det er snakk om ny næringsvirksomhet og nytt utstyr. Møre og Romsdal har mer industri, mange båter å ta av og folk som kan drifte båter, påpeker han.
Norskekysten er masseintak
– Det er så mye plast i sjøen og langs strendene at det er en uoverkommelig oppgave for vanlige folk å skulle plukke den opp. Ikke minst er det her havstrømmene kommer inn med plast. Norskekysten er masseinntak for plast i havet fra for eksempel de britiske øyer.
Plastforsøplinga i havet er ikke bare et lokalt problem. Dette er et kjempedigert internasjonalt problem som det blir snakket om i TV-kanaler i alle verdensdeler. Det er bare for politikerne å stå på og få ting på plass, sier Hareide.