Operasjon Gunnerside ble den kalt, sabotasjeaksjonen mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan i Telemark 28. februar 1943. Filmatisert flere ganger og senest gjort gjenstand for en påkostet TV-serie på NRK, er den blant de mest berømte i sitt slag fra andre verdenskrig.
Kronprins Haakon er til stede under 75-årsmarkeringen ved Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan kommende onsdag. Han skal etter planen følge deler av sabotørenes angrepsrute på ski og til fots, fra Hardangervidda til Vemork. Underveis skal Kronprinsen ifølge arrangøren bli satt inn i historien om tungtvannsaksjonene.
Store navn
Joachim Rønneberg, Einar Skinnarland, Jens-Anton Poulsson, Knut Haukelid, Birger Strømsheim, Knut Magne Haugland, Arne Kjelstrup, Kasper Idland, Fredrik Kayser, Hans Storhaug og dronningens mangeårige turvenn Claus Helberg er navn som funkler på lista over motstandsmenn fra krigen.
De elleve nordmennene deltok alle i Vemork-aksjonen mot Hydros anlegg, helter fra Telemark som de ble kalt i den berømte Hollywood-produksjonen fra 1965. Hensikten med aksjonene var å hindre Nazi-Tyskland tilgang til tungtvann, en nødvendig bestanddel i utviklingen av atomvåpen.
Etter mislykkede forsøk som blant annet omfattet bruk av britiske glidefly i 1942, ble det besluttet å sende inn en liten, lokalkjent styrke for å ødelegge fabrikken. Og under Joachim Rønnebergs ledelse lyktes sabotørene i å detonere eksplosiver som ødela produksjonen av tungtvann.
– Det mest kritiske under aksjonen var kryssing av juvet der elven Måna renner. De som var vokst opp på Rjukan, mente at Månajuvet var umulig å krysse. Det trodde tyskerne også, så de holdt bare vakt på en hengebru som gikk over til fabrikken, fortalte Rønneberg selv til NTB i forbindelse med 70-årsmarkeringen for fem år siden.
Siste gjenlevende
Aksjonistene – tilknyttet Kompani Linge – klarte å unnslippe tyskerne og deres norske kollaboratører. Noen av sabotørene ble igjen på Hardangervidda, mens en del av gruppen fortsatte ferden tvers over Sør-Norge til Sverige.
– Før vi startet aksjonen var vi klar over at dette muligens kunne bli en enveistur. Men det var ikke det vi planla for. Alt var grundig planlagt, også ruten vi fulgte til Sverige. Flere av de problemene vi hadde forutsett dukket ikke opp. Det gikk bedre enn ventet, sa Rønneberg i NTB-intervjuet fra 2013.
Rønneberg som i dag er 98 år gammel, er den siste gjenlevende av tungtvannssabotørene og høyt dekorert for innsatsen under krigen. Hele operasjonen ble utført uten at skudd ble løsnet, poengteres det i Hjemmefrontmuseets framstilling av hendelsene.
Flere gjester
Produksjonen av tungtvann kom i gang igjen noen måneder etter Vemork-aksjonen, og de allierte bestemte seg for å bombe fabrikken. I toktet som fulgte i november 1943, ble 21 sivile drept. Også denne gang ble produksjonen bare midlertidig stanset.
Da tyskerne senere besluttet å flytte produksjonen ut av landet, gikk 14 norske liv tapt da ferja Hydro ble senket i Tinnsjø februar 1944. I lasten var tungtvannsholdig lut fra Vemork-anlegget. I alt kostet kampen om tungtvannet 91 menneskeliv.
Hydrogenfabrikken som produserte tungtvann i kjelleren, ble revet i 1977. I fjor høst ble kjelleretasjen gravd fram i en industriarkeologisk utgravning finansiert av Riksantikvaren.
I tillegg til kronprinsen vil Storbritannias ambassadør Sarah Gillett og den britiske forsvarsattacheen Andy Walker være til stede under markeringen på Vemork onsdag. Det samme vil forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) og riksantikvar Jørn Holme være.
Fra Forsvaret stiller blant andre Luftforsvarets sjef generalmajor Tonje Skinnarland, HV-sjef Eirik Kristoffersen og sjefen for Forsvarets spesialstyrker generalmajor Torgeir Gråtrud.
