For det er ikke tvil om at det i dagens arbeidsmarked finnes nok eksempler på at innleie av arbeidskraft blir misbrukt på måter som gir rom for både sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Kampen mot de useriøse må imidlertid ikke gå ut over den seriøse delen av bemanningsbransjen.
Bemanningsbyråer løser i dag viktige oppgaver i arbeidsmarkedet, både for privat og offentlig sektor.
I mange bransjer er det behov for fleksibilitet for å ta topper, mens det i mange distriktskommuner er nødvendig å bruke vikarbyråer for å løse rekrutteringsvansker i helsesektoren.
– Kan få dramatiske konsekvenser for fisk og verft
Et slikt unntak dekker ikke innleie ved sesongtopper i blant annet fiskeindustrien.
Det er ikke vanskelig å være enig i deler av bakgrunnen for lovforslaget, både at det har vært en betenkelig utvikling i enkelte bransjer og at bedrifter der faste ansettelser dominerer er en styrke for norsk arbeids- og næringsliv.
Det er heller ikke vanskelig å være enig i at de som er ansatt i bemanningsbyråer må være sikret gode vilkår.
Når innleie blir brukt for å løse permanente behov eller for å omgå regler og vilkår i norsk arbeidsliv, kan det undergrave både ansattes rettigheter og gi en urettferdig konkurransesituasjon i en bransje.
Men dette bør løses uten et generelt forbud som fjerner all fleksibilitet i arbeidsstyrken.
Komiteen avgir i dag ikke en flertallsinnstilling, og drøftingene vil fortsette i Stortinget fram til endelig behandling og vedtak. Denne tiden bør brukes til å komme fram til kloke løsninger som rydder opp i forhold som er åpenbart ugreie.
En slik innstramming må imidlertid være utformet langt mer treffsikkert enn et forbud, slik at det løser flere problemer enn det skaper.