– Seinskader er ofte smertefulle og hemmende. Mange får problem med å innfri både egne og andres forventninger, enten de er fra familie, venner, og ikke minst arbeidsgivere, sier Anne Lise Ryel, som er generalsekretær i Kreftforeningen.
Forsker på skadene
Seinskader blir definert som helseproblem som oppstår eller varer mer enn ett år etter at kreftbehandlingen er avsluttet, men skadene kan også oppstå flere år etterpå. For noen varer skadene en periode. Andre må leve med dem livet ut. Pengene som blir samlet inn i årets «Krafttak mot kreft» skal gå til å finne ut mer om seinskadene.
– Over 250.000 nordmenn lever med eller etter kreft, men å overleve er ikke det samme som å leve. Minst en av tre lever med seinskader av varierende grad. Vi vet at mer forskning vil føre til at færre får langvarige skader av behandlinga, sier Anne Lise Ryel.
Statistikken fra perioden 2012–2016 viser at 1740 mennesker får kreft hvert år i Møre og Romsdal. Hver eneste dag får gjennomsnittlig 90 personer en kreftdiagnose i Norge.
Fakta: Seinskader og konsekvenser
Seinskadene omfatter et bredt spekter, og har varierende alvorlighetsgrad.
Tøff behandling i ung alder reduserer muligheten til å få barn.
Mange pasienter kjenner på trøtthet og utmattelse. Nedsatt hukommelse og konsentrasjon er vanlig.
Angst og depresjoner er hyppigere hos kreftpasienter.
Noen opplever kognitiv svikt. Problem med sexliv, tannhelse og beinskjørhet er ikke uvanlig.
For enkelte kan skadene gi problem med å stå i arbeid.
30 prosent av kreftramma opplever dårligere økonomi etter diagnosen.
Seinskader kan også gi problem med sosial deltakelse.
En stor andel av de kreftramma har behov for tilrettelegging i lang tid etter at behandlinga er fullført.
Kilde: Kreftforeningen