Nå skal forskere og oppdrettsmiljø sørge for at denne prosessen optimaliseres. Nordic Halibut AS og deres samarbeidspartnere har fått 12,1 millioner kroner fra Forskningsrådet til kveiteoppdrett på land.
Totalkostnad på 30 mill.
– Dette er et stort prosjekt som skal gå over fire år og har en total kostnadsramme på 30 millioner kroner, forteller daglig leder Edvard Henden i Nordic Halibut til Sunnmørsposten.
Prosjektet skjer i samarbeid med Sande Seafarm Production AS i Gjerdsvika, Sogn Aqua Juvenile AS som i tillegg til Nordic Halibut i Midsund driver med yngelproduksjon.
Med er også Cryogenetics AS på Hamar, som er stor på landdyr, men som også driver med nedfrysing av melke. Med er også fire forskningsmiljø: Nofima på Sunndalsøra som skal sjekke fôret, Cigene på ÅS som skal drive med DNA-analyse, samt Universitetet Nord og NTNU i Trondheim.
Sikre kveite som oppdrettsart
Nordic Halibut har 32 ansatte fordelt på fire avdelinger i Midsund, på Askøy, Averøy og Eide og er et helintegrert selskap fra stamfisk til marked med salgsavdeling i Bergen. Omsetningen ligger på pluss minus 80 millioner kroner, ifølge Henden.
Bedrifta var tidlig ute med landbasert kveiteoppdrett og har drevet med dette på Heggdal i Midsund kommune siden midten av 90-tallet.
Nå skal dette videreutvikles.Yngelproduksjonen skal styrkes og for å sikre prosessen videre med kveite som oppdrettsart.
Landanlegg i Midsund
På anlegget i Midsund har de stamfisk der de produserer rogn av kveite. Nå skal de følge opp med tredelt forskningsprosjekt der de skal evaluere hele stamfiskprosessen. Det ene målet er å utvikle en metode for å måle rognkvalitet i produksjonen.
De skal forske på stamfisk både når det gjelder ernæring og utvikling, spesielt med tanke på ulikt innhold av fosfolipider i fôret.
Videre skal det også forskes på melkekvaliteten. – Både til bruk innen ordinær produksjon, men også som grunnlag for kommersiell bruk av fryst melke som vil være et viktig avlsmessig verktøy i stamfiskprosessen, opplyser Henden.
Rogn og yngel avgjør
– Yngelproduksjonen vil foregå på Midsund der egg og melke blandes. Når yngelen er stor nok blir den pakket i isopor og is og selges til hotell- og restaurantmarkedet.
Det tar fire og et halvt år å fôre opp yngelen til kveita er blitt 6-7 kilo og klar for restaurantbordet, forteller han.
– Vil prosjektet føre til flere arbeidsplasser?
– Ikke umiddelbart. Håpet er at det kan skje på sikt. Prosjektet er først og fremst rettet inn mot produksjon og tidlig fase. Stamfisk og tilgang på egg vil avgjøre hvor stor denne næringa vil bli.
Størsteparten av produksjonen rent volummessig vil skje i sjøbasert anlegg på Eide. Men i det øyeblikk du har tilgang på rogn og yngel kan det ekspandere overalt, sier Henden.
