Jenta fra Aukra utgjorde en kvinneandel på 2,8 prosent i sin klasse. I dag går hun andre året på bachelorstudiet. Av ulike årsaker er de nå blitt tre jenter i klassen. På trinnet over finner vi Anndrea Jørgensen Drivdahl (25) fra Kristiansand og Sara Leira (29) fra Ålesund som eneste jenter blant tredjeårsstudentene.

Industrien ønsker jenter

– Dette er altfor lave tall og slik har det vært her i Ålesund så lenge jeg kan huske. Slik vil vi ikke ha det lenger, sier Anniken Karlsen om den lave kvinneandelen på dataingeniørstudiet.

Karlsen er instituttleder ved Institutt for IKT og realfag ved NTNU. For øvrig den eneste kvinnelige instituttlederen ved IE-fakultetet (Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk) ved NTNU.

Hun tror det generelt sett er behov for et samla fokus på likestilling på Campus Ålesund og i regionen omkring. Det har hendt at hun har undervist rene gutteklasser.

– I Trondheim er det iverksatt en del tiltak som har fungert. Industrien er frempå og kommuniserer at de ønsker seg kvinnelige dataingeniører. Vi må kunne gjøre tilsvarende i Ålesund, påpeker hun.

– Tiltak nytter

– Tallene fra Ålesund er begredelig lesning sammenlignet med NTNU i Trondheim.

I 2010 lå jenteandelen ved tilsvarende studier i Trondheim på 12 prosent. Nå er den økt til 27 prosent, forteller Line Berg.

Hun er prosjektleder for Jenteprosjektet Ada ved NTNU i Trondheim som driver målrettet rekrutteringsarbeid for å få jenter til å søke seg til studier i informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Berg tror jenteandelen har gått opp i Trondheim som direkte følge av tiltak Ada har iverksatt.

– Når jeg ser på hvor begredelige tallene er i Ålesund er jeg glad for at det blir satt inn tiltak i form av mer ressurser på rekrutter og mer fokus på likestilling for målrettet rekruttering for flere jenter til studiet. Jeg tror Ålesund har et stort forbedringspotensiale, sier hun til Sunnmørsposten.

Nylig arrangerte Jenteprosjektet Ada en tur til Oslo for 130 IKT studenter fra NTNU der bedriftene betalte reise, hotell og opphold mot at studentene besøkte dem på bedriftene.

Flere bedrifter har signalisert at Ada også kan legge tilsvarende besøk til Ålesund. En av dem som vil ha besøk er IT-bedriften Avento.

Fikk det i fleisen

– Vi fikk litt sjokk over den lave kvinneandelen blant studentene, tilstår Torill Standal Eliassen som driver salg og markedsføring i Avento.

Nylig inviterte de dataingeniørstudentene i Ålesund på pizza på en bar i byen.

De ville gjøre en vri da de skulle presentere firmaet for andre- og tredjeårs studenter på dataingeniørstudiet i Ålesund.

– Da fikk vi det i fleisen. Guri, hvor få jenter det er her! Etterpå begynte vi å kikke oss rundt internt. Vi er seks kvinner av 52 ansatte. Ingen av oss jobber direkte med programmering, forteller Standal Eliassen.

– De fleste som jobber her driver med programmering, men ingen av jentene. Vi vil gjerne ha kvinnelige dataingeniører som programmerer, signaliserer hun og tror at den lave kvinneandelen henger sammen med at det er få jenter som sitter på jenterommet og gamer, som har lan-party og bygger ting digitalt.

– Kan hende gjør dette ting litt skummelt for jentene, mener hun.

Fikk sponset Oslo-tur

Liv Anne var en av dem som fikk delta på Adas tur til Oslo i fjor:

– Det var greit. Vi besøkte mange bedrifter. Storparten av bedriftene jeg besøkte var ikke førstevalgene mine, men de få av bedriftene jeg fikk besøke som var førstevalget mitt, var midt i blinken.

– Det var vel litt stas når bedriftene betaler flyreise, opphold og mat?

– Ja, det var jo kjekt. Vi fikk møte jentene fra NTNU ved de andre studiestedene og jeg fikk noen nye venner.

– Ga dette en boost i forhold til det å være student på NTNU?

– Ikke for min del i alle fall. Slik sett hadde det vært likegyldig om jeg hadde vært med eller ikke.

– NTNU har Jenteprosjektet Ada i Trondheim. Bør de også ha en likestillingskonsulent i Ålesund for å få opp kjønnsrepresentasjonen her?

– Ada har noen studentrepresentanter som går andre året på automasjon. Men det er veldig nyetablert. Vi har kun hatt ett treff innad i Ada her.

Næringslivet vil ha dem

At studenter som disse kan være attraktive for næringslivet gjenspeiles også i studentmiljøet i Trondheim.

Der fortelles det at studenter ved Gløshaugen lever bra på alle lunsjinvitasjonene de får fra bedrifter som vil presentere seg. Så hvorfor er kvinneandelen så katastrofalt lav i Ålesund?

– Vi var faktisk sju i klassen da vi begynte i 2013. Det var revolusjonerende mange den gang. Så mange at det ble en avisartikkel om det, forteller Anndrea og Sara.

De tok begge en pause fra studiet før de fortsatte. Den ene på grunn av jobb, den andre fikk forsinket studieløp på grunn av to fødsler. Sistemann heter Ylva og er 8,5 måneder.

– Det var litt hardt å kombinere fødsler og studier, jeg kan ikke si noe annet. Men det går. Man blir litt mer skjerpet når man først har tid til studiene, forteller Sara.

– Jenter tror ikke dette er for dem

– Er Sunnmøre i bakevja når det gjelder likestilling?

– Jeg vet ikke. På videregående var det veldig lite fokus på IT. Det var på en måte ikke et valgalternativ. Jeg tror det er mange gutter på studiet fordi de holder på med det på hobbybasis, mener Sara.

– Burde NTNU gjøre noe spesielt for å få opp jenteandelen?

– Det er allerede kjønnspoeng for å komme inn. Du får to poeng hvis du er kvinne. Jeg vet ikke hva mer som skal til, sier Liv Anne. For henne har det gått bra å være aleine i klassen.

– Jeg trives. For min del er det ingen forskjell på jenter og gutter.

– Men vi er ikke helt der at jenter og gutter er likestilte?

– Nei, det vil jeg ikke si.

– Anndrea og Sara, dere er to jenter blant bare gutter?

– Vi har jo kontakt med guttene også, men det blir lett til at vi to holder litt sammen også da.

– Er det slik at gutter snakker bedre sammen med gutter?

– Slik vil det alltid være. Men jeg føler jeg har fått god kontakt med noen av dem, sier Sara. Og Anndrea føler hun har like god kontakt med enkelte av guttene i klassen som hun har med andre venninner.

– Så hinderet ligger mer i at jenter tenker at det studiet ikke er noe for dem?

– Ja. Det er veldig mange som ikke vet hva data går ut på, eller de tror at det er noe som er veldig komplisert og vanskelig.

– Dette er letteste ingeniørfaget

– Dette er vel egentlig det letteste av ingeniørfagene, sier Liv Anne.

– Det er veldig overkommelig. Du får være veldig kreativ og får være med å skape ting som for eksempel applikasjoner. Så jeg synes det er rart at ikke flere jenter velger dataingeniørstudiet. Jeg tror få vet hva det egentlig går ut på.

Det er rart at vi er så få jenter. Spesielt med tanke på at vi lager ting som folk ofte bruker som nettbutikk og nettløsninger, og det er jo for det meste kvinner som bruker disse løsningene. Så skal vi ikke være med å lage dem? sier Anndrea.

De tre er enige om at en må sette inn støtet tidlig for å få flere jenter med. Ikke bare i videregående, men på ungdomstrinnet slik at en kan søke seg inn på fag som er relatert til utdannelsen en skal ta senere. Det kreves vanskeligste matte og fysikk for å komme inn på studiet i tillegg til generell studiekompetanse.

Lar kidsa kode

Instituttleder Anniken Karlsen vil gå enda lenger ned i skolen for å øke kvinneandelen innen IT-bransjen både generelt og på studiet.

– Blant annet ved å satse på de yngre barna og få på plass kodetilbud for barn. De er fremtidens studenter.

Hun viser til at instituttet i Ålesund er med på La Kidsa Kode initiativet og de gir også bidrag til Newton-rommet ved Norsk Maritimt Kompetansesenter.

– Det er viktig å motivere flere jenter til å velge teknologifag til fordel for andre valgalternativ gjennom grunnskole og videregående skole. Her må både hjem, skole og virksomheter på banen.

Vi må kommunisere godt om studietilbud og stimulere til deltakelse på møtearenaer i regi av eksempelvis Ada prosjektet, sier hun og viser til at det er gjort en større innsats den senere tid for å lage nye nettsider.

– Vi har også jobbet aktivt for å få våre kvinnelige studenter med i Ada-prosjektet, påpeker hun.

Overvåkingsdings for hundeeiere

Anndrea og Sara er inne i siste semester. De skal snart ut på jobbmarkedet. Nå holder på med bacheloroppgaven.

– Vi skal lage en dings som skal henge hjemme på veggen. Den skal ha mikrofon, høyttaler og kamera – nesten som en babycall, men som ser og interagerer med hunden din via en mobilapplikasjon.

I teorien skal du kunne sitte hvor du vil i verden, eller i Norge, og logge deg på denne appen og se hunden din. Du skal også kunne gi den godbiter, se og høre hunden din og snakke med den. Den kan ikke se deg, men den kan høre deg, forteller Anndrea som har to hunder, en Corgi og en Chihuahua.

Sara har også en chihuahua.

– Har du tenkt å bruke dingsen på Ylva senere?

– Det kan godt hende, ler Sara.

– Jeg har lyst til å jobbe med sy­stem­ut­vik­ling el­ler even­tu­elt web­ut­vik­ling et­ter stu­di­et, for­tel­ler Liv Anne Nyland som gikk data og elek­tro­nikk på vi­de­re­gå­en­de. Foto: MARIUS SIMENSEN
– Jeg lyst til å jobbe med ut­vik­ling; lage det som bru­ke­ren ser, sier Anndrea Jørgensen Driv­dahl t.h. Det sam­me vil Sara Lei­ra, men hun sy­nes også da­ta­ba­se er litt spen­nen­de. Foto: MARIUS SIMENSEN
Liv Anne Nyland, Sara Lei­ra med Ylva (8,5 må­ne­der) og Anndrea Jørgensen Driv­dahl me­ner en må jobbe med re­krut­te­rin­ga til stu­di­et tid­lig; al­le­re­de i ung­doms­sko­len. Jen­ter bør få vite at det ver­ken er van­ske­lig el­ler kjempekomplisert, du må ikke være «ga­mer» for å vel­ge stu­di­et. Foto: MARIUS SIMENSEN