– Dette er noe vi brenner for, og intensjonen fra både politimesteren og ledelsen, som jeg er en del av, er at dette arbeidet skal videreføres, forteller Solheim.

Sunnmørsposten har tidligere skrevet om «Operasjon Jupiter», prosjektet Møre og Romsdal politidistrikt har hatt gående siden 1. desember 2016, for å identifisere og pågripe seksualovergripere mot barn. Over 80 overgripere har blitt identifisert og siktet som følge av prosjektet, som har vært en suksess.

1. juli skal prosjektet avsluttes, da midlene fra Samordningsorganet tar slutt. Dette betyr imidlertid ikke at arbeidet med å avdekke overgrep vil opphøre.

– Det vil bli en ny organisering fra 1. april. Vi er ikke sikker på form og farge ennå, men intensjonen er at dette skal videreføres. Det er en handlingsplikt ethvert politidistrikt har, sier stasjonssjefen.

Må styrkes lokalt i tillegg til sentralt

Når arbeidet fra «Jupiter» blir integrert med resten av etterforskningen i politidistriktet, vil de måtte sørge for budsjettering og bemanning selv. Dette kan føre til utfordringer.

– Det var ingen overraskelse at vi var nest dårligst bemannet i Politi-Norge i fjor og at det til tider kan være vanskelig å få endene til å møtes. Dette er hverdagen vår, og jeg føler meg trygg på at vi vil klare det.

Solheim er klar på at dersom kapasiteten for å avdekke overgrep styrkes sentralt, så bør det også styrkes lokalt.

– Politidistriktene må settes i stand til å fullføre sakene. Kripos produserer dem, men det er her i distriktene mesteparten av jobben ligger, sier Solheim.

– For eksempel; dersom Kripos får 35 millioner kroner øremerket til arbeid mot overgrep mot barn, vil de få stor kapasitet til å produsere saker. Disse sakene blir da sendt videre ut til distriktene som vil ta seg av etterforskningen. Vi får også øremerkede midler, men ikke i like stor grad. Det viktige her er en balansegang mellom styrking lokalt og sentralt.

Når politiet begynner å jobbe med en overgrepssak åpner det seg gjerne flere.

– Idet vi laster ned og åpner en sak, så ser vi ofte at denne personen har kommunisert med ti andre. Hvis vi finner ut at person A har hatt kontakt med B, C og D, så har vi en handlingsplikt til å se på det også. Derfor skulle vi gjerne hatt mer handlingsrom, forteller Solheim.

Nye stillinger

19. mars skal de ha budsjettmøte. Solheim føler seg trygg på at fagfeltet rundt arbeid mot overgrep mot barn vil få en tilstrekkelig prioritet.

– Det er dette som er framtidas politiarbeid. Vi har allerede begynt å utdanne ekstrapersonell som kan etterforske i det digitale rom. I årets budsjett har vi også fått tildelt 15 nye stillinger, så vi må gjøre det beste ut av det, sier han.

– Dette er et utrolig viktig arbeid jeg føler vi er i stand til å føre videre, fortsetter han.

Politiforum omtalte saken først.