Det viser en rykende fersk meningsmåling for fylket. Målingen er tatt opp tirsdag og onsdag denne uka. Det betyr at den fanger opp reaksjonene etter at Sylvi Listhaug trakk seg som justisminister tirsdag morgen.

Fremskrittspartiet får en oppslutning på 26,8 prosent og fylkets største parti.  Det er nesten på nivå med partiets rekordvalg i 2009. Under det stortingsvalget fikk Frp 27,4 prosent i Møre og Romsdal.  Resultatet på dagen måling er 4,5 prosentpoeng fram målt mot stortingsvalget sist høst.

Stormen rundt Sylvi Listhaug er en åpenbar forklaring på denne framgangen.

Ap tilbake

Og mens Frp går fram, fortsetter problemene for Arbeiderpartiet. Med en oppslutning på 18,6 prosent må vi helt tilbake til krisevalget i 2001 for å finne en tiilsvarende svak måling. Det er 2,7 prosentpoeng tilbake sammenliknet med det svake valget i september i fjor.

Men en skal være forsiktig med å tolke dette som at partiet går tilbake som følge av striden rundt Listhaug. Vi har ikke hatt fylkesmålinger etter valget. Nasjonale målinger viser at debatten rundt Metoo og Trond Giske sendte partiet oppslutning ned. Denne tilbakegangen har de ikke maktet hente inn igjen. Derfor er mulighetene til stede for at partiet har ligget så lavt som dette en god stund også i Møre og Romsdal.

Ingen KrF effekt

KrF og partileder Knut Arild Hareide stod midt i stormen rundt Listhaug. Det har ikke gitt utslag hos partiets velgere i fylket. Å støtte mistillitsforslaget mot Listhaug var kontroversielt internt i partiet og fylkespartiet kan nok pustet lettet ut da de i det minste ikke ser ut til å bli straffet av sine egne velgere.

For de andre partiene er endringene små.  Det kan være grunn til å merke seg at Venstres inntog i regjeringen ikke blir positivt mottatt av velgerne i fylket. Partiet går ytterligere litt tilbake sammenliknet med det svært svake stortingsvalget i 2017.

Barometeret er basert på 601 intervjuer. Feltarbeidet er gjennomført i perioden 20. – 21. mars vedd telefonintervjuing. Følgende spørsmål ble stilt: "‘Dersom det var Stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?’ og ‘Stemte du ved stortingsvalget i 2017?  I så fall, hvilket parti stemte du på da?’

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2.5 og 4 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.

Målingen er utført av Respons Analyse på oppdrag fra Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke.