Helt sentralt står Norges forpliktelse overfor NATO til å bruke 2 prosent av brutto nasjonalproduktet på Forsvaret innen 2024, et mål Norge foreløpig ikke er i nærheten av.

– Dette er for å uttrykke at det er en bred støtte til 2-prosenten. Vi må sørge for at regjeringen ikke glemmer det og mister det av syne i hverdagen, sier stortingsrepresentant Michael Tetzschner til NTB.

Han representerer Oslo, som sammen med Møre og Romsdal, Telemark, Trøndelag, Troms og Finnmark og Østfold står bak kravet på landsmøtet rett over påske om at Høyre følger opp forsvarsforpliktelsene.

Men er det realistisk å nå målet om 2 prosent innen 2024, slik Norge forpliktet seg til på NATO-toppmøtet i Wales i 2014?

– Forsvarssjefen har uttalt at han har planer som gjør at man kan bevege seg mot dette målet og nå dette målet på en rasjonell måte. Vi må også passe på at pengene virkelig veksles inn i økt forsvarsevne, svarer Tetzschner.

– Landmakten må ha mer

Saken viser at en rekke Høyre-statsråder er under kraftig press fra sine hjemfylker: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fra Telemark, utenriksminister og tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fra Oslo og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fra Finnmark.

I tillegg til 2-prosentmålet er det utilstrekkelig finansiering av landmakten i 2018 som uroer Høyres forsvarsvenner. I en tekst flere fylkeslag har samlet seg om, heter det:

– Beslutningene om landmakten ble tatt etter at rammene for statsbudsjettet for 2018 ble vedtatt, og vedtakene lar seg ikke finansiere uten ekstrabevilgninger for 2018.

Fylkeslagene krever derfor at det blir satt av nok penger til landmakten, og at dette synliggjøres allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2018 i mai.

Ikke i rute

Forsvarsutgiftenes andel av BNP for 2018 ligger an til å bli 1,56 prosent, ansloForsvarsdepartementet i januar. Videre anslås det at andelen vil ligge på rundt 1,5 prosent i 2020 og rundt samme nivå fram mot 2024.

Skulle Norge ha nådd 2 prosent i dag, ville det ha krevd en økning i forsvarsbudsjettet på nesten 16 milliarder kroner.

Tetzschner minner samtidig om at viktige delmål er nådd, blant annet målet om å bruke over 20 prosent på varige investeringer og infrastruktur.

– Der er vi på rett vei allerede, sier han, og peker også på at nye F35-fly er under innfasing, fire nye ubåter under bygging og nye Poseidon overvåkingsfly på vei.

Helikoptre

Flere fylkeslag ønsker dessuten en forsikring om at Hæren virkelig får en dedikert helikopterkapasitet. Spørsmålet ble heftig diskutert under forhandlingene om landmaktsproposisjonen i Stortinget før jul.

Som kjent endte samtalene med en delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge. Men regjeringen skal i revidert nasjonalbudsjett (RNB) legge fram et opplegg som sikrer Hæren dedikert helikopterstøtte.

Telemark Høyre vil at partiet skal «besørge at landmakten blir tilstrekkelig finansiert og målet er en operativ brigade med tilstrekkelig stridsvogns- og helikopterkapasitet.»

Troms og Finnmark Høyre går lenger og mener Høyre skal «sikre dedikert helikopterstøtte til Hæren og økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene.»

– Spesialstyrkene må prioriteres, og det må derfor bygges opp en dedikert helikopteravdeling, slik forsvarssjefen har anbefalt, heter det fra Østfold Høyre.