Det sier Anne Lise Chapman i Alliansen Seaweed. Bak alliansen står Tango Seaweed i Herøy, Green Cycle på Valderøy og Seaforest på Harøy.
Tang og tare i sjøanlegg
Overfor en delegasjon fra Nærings- og Fiskeridepartementet som besøkte Norsk Maritimt Kompetansesenter mandag fortalte Chapman om ny type kultivering av tang og tare i sjøanlegg. Et område der en tidligere har benyttet villfangst.
Ifølge Chapman er det spådd en 40 dobling av omsetning rundt alger. I tillegg er dette også en næring som svarer veldig på FNs bærekraftsmål på miljø og klima.
Analytiker: – Eksportverdien av sjømat vil seksdobles innen 2050
En haug med bruksområder
– For tang og tare innen matproduksjon trenger en ikke ferskvann, som er et stort globalt tema, og en legger heller ikke beslag på landanlegg. I tillegg er det veldig aktuelt å tenke integrert havbruk: med flere arter ulike steder i næringskjeden dyrket og produsert sammen. En tenker sirkulær økonomi. For eksempel kan fôr bli sirkulert flere ganger. Eller avføring fra fisk kan gi næringssalter som kan settes i system.
Stig Remøy varsler nytt prosjekt
Befinner oss i steinalderen
– Vi i vesten er helt i starten. Egentlig i steinalderen. Dagens produksjon skjer i Asia.
Men engasjementet her er stort. De fleste begynner i samme enden. Vi har bare to arter vi kan dyrke i Norge i dag: sukkertare og butare. Håpet er at vi kan avle fram produktegenskapene vi ønsker, sier Chapman.
Tango Seaweed kom i gang i fjor høst med å sette stiklinger limt til et en tau som ble satt ut i sjøen. Så var det å vente. Det skjedde ingen ting før det begynte å eksplodere i februar/mars. Chapmann sier det vil ta 3–5 år før de begynner å tjene penger avl og produksjon.
Kina interessert
– Det aller største markedet er Asia. Her utgjør tang og tare 10 prosent av kostholdet i Kina.
Dette markedet er interessert i Norge fordi vi har rene produkt. Å spore bærekraftige produksjonsbedrifter vil være vårt fortrinn framover, sier Anne Lise Chapman.