De siste av fjellfolket har ennå ikke vendt tilbake fra tur, idet Sunnmørsposten trår inn over dørstokken.

Været og snøforholdene har ikke vært de beste denne lørdagen, så hovedfølget snudde et stykke før toppen av Kolåstinden. Noen valgte andre turmål i skiparadiset på Standaleidet.

Et 20-tall smilende kropper med friskfargede ansikter og avslappet ulltøy er samla til medlemshelg og lørdagskveld. Blant dem er det både veteraner og nykomlinger i Aalesunds Skiklub.

Hyttevert Åsa Kunnas begynner å telle folk og organisere til fellesmiddag. På spleisemenyen står bacalao, panna cotta og kaffe. Et glass medbrakt vin eller øl er også lov, så absolutt.

Noen fjellvante mannebein springer frydefullt fra badstua og kaster seg i snøhavet utenfor hytteveggene.

Mens superveteran Arne Fagerhaug viser nyankomne bladfyker rundt i skislottet.

105 år med Standalhytta

Standalhytta ligger knapt 400 høydemeter opp helårsvegen fra Store-Standal ved Hjørundfjorden.

Kjører du videre, ned Follestaddalen, havner du på butikken i Ørsta sentrum.

Helt siden skifrelste ålesundere i 1908 begynte å ta båten inn Hjørundfjorden, har Aalesunds Skiklub holdt til her.

I starten leide klubben seg et sel på Standalsetra. Egen hytte ble bygget i 1913. Den er siden blitt utvidet og modernisert i flere omganger. I dag er det mulig å kjøre bil nesten helt opp til hytta.

På 1980-tallet var medlemstallet nærmere 600. I dag er det drøyt 160 aktive med.

62-årige Arne Fagerhaug fikk medlemskap i skiklubben i dåpsgave. På begge sider av ålesundsfamilien har flere generasjoner før ham tråkket skiløyper der i kronjuvelen av Sunnmørsalpene.

– I Aalesunds Skiklub er det et godt og inkluderende miljø. Mange har vært med lenge og vi får stadig nye medlemmer. Men vi har plass til mange flere, og ønsker spesielt flere yngre folk i klubben, sier Fagerhaug.

Mange ålesundere har et forhold til Standalhytta, eller kjenner noen som har det. Selv om du aldri har vært der, så har du nok hørt om hytta – eller historier derfra.

Ikke alt handler om skirenn, dugnadsarbeid eller majestetisk landskap.

Det fortelles også om fuktige fester og søt musikk til den sene natt der oppe på fjellet. Men vi får også høre om myndige hyttesjefer, som forlangte disiplin og ro klokka 23.

Slik sett er kanskje nåtidens hytteliv et sted imellom – med både klare regler og tilbakelent atmosfære.

Reale opplevelser

– Ei helg på Standalhytta er en veldig real opplevelse. Påskeaften var sistemann i seng en halvtime over midnatt. Man blir sliten etter en dag på ski i fjellet, forteller Fagerhaug.

Ett år gikk han «den komplette skituren» opp Kolåstinden hele 14 ganger. Da jobbet han som guide. Han blir aldri lei av fjellene.

Interesse og lidenskap for toppturer og fjellskiløping er det som først og fremst trekker medlemsfolk til Standalhytta.

I tiår etter tiår har klubben stått sentralt i utviklingen av skiidretten, ikke bare i Ålesund – men også i store deler av omlandet rundt.

Og her lærer nye generasjoner om hvordan man trygt kan ferdes i det fantastiske, men også lunefulle vinterfjellet.

Mens ildsjeler og dugnadsinnsats har vært som armer og bein, har selve hytta vært det bankende hjertet som har holdt klubben gående.

– Uten Standalhytta, så hadde det ikke vært noe Aalesunds Skiklub, sier Fagerhaug.

Medlemmer og turister

15 helger i året disponerer medlemmene hytta til eget bruk. Til toppturer, familiesamlinger, introduksjonshelger, påskefeiring og dugnader.

For ikke å snakke om det tradisjonsrike Standalrennet – Norges lengstlevende fjellskirenn Og så den populære «Topptur, mat og vin»-helga på sensommeren.

Resten av året leies hytta ut til private selskaper, lag og bedrifter, skoleklasser på tur og annet. Det gir klubben gode inntekter, som brukes til fornyelse og vedlikehold. Og det trengs.

– Hytta blir veldig mye brukt. Og det er stor slitasje, sier Fagerhaug.

Hoveddelen har 55 sengeplasser, flere stuer, godt utstyrt kjøkken, badstu, tørkerom, dusj og garderober.

Jevnt over gode fasiliteter, selv om noen av soverommene er av typen gammel standard.

I den såkalte østfløyen er det ti sengeplasser i en atskilt avdeling.

Siden midten av 90-tallet er den blitt brukt som ubetjent hytte for Ålesund-Sunnmøre Turistforening.

Fløyen ble da pusset opp med hjelp av midler fra lokalavdelingen av KNA (Kongelig Norsk Automobilklub), hvis medlemmer også skulle få bruke den som åpent overnattingskvarter.

Nå har siste tiårsavtale med ÅST/DNT for lengst utløpt, og den blir ikke fornyet.

Fra 31. mai overtar skiklubben fullt og helt også denne delen av hytta.

Planer for en omfattende modernisering er klare. Allerede til høsten skal mye være gjort. Så skal medlemmer i klubben få benytte seg av denne delen, når hoveddelen er utleid til andre.

– Det blir ikke slik at folk ikke lenger skal få bruke «DNT-delen» av Standalhytta. Alle som vil kan melde seg inn i klubben, det koster 300 kroner. Også ikke-medlemmer kan bli med på alle våre samlinger og overnatte her, men da til en litt høgere pris, forteller Åsa Kunnas, hyttevertinnen.

Samlingene er det førstemann til mølla å bli med på, medlem eller ei.

Denne helga har Åsa besøk av en gjeng venninner bosatt på Østlandet. De fleste av dem har ikke vært på Standalhytta før.

– Men vi har meldt oss inn i klubben. For hit skal vi tilbake, sier de.

Også ellers kryr det visstnok av både østlendinger og andre langveisfarende, blant de mer faste «ålesunderne».

Hybelliv på vinterfjellet

Randi Kjærstad Hagerup bor på Lepsøya, er medlem av skiklubben og studerer i Volda. Siden i høst har 41-åringen brukt DNT-hytta som «hybel» når hun går på skole i Volda.

Til en pris av greie 220 kroner natta. Som de fleste andre i skiklubben er hun også medlem i Den Norske Turistforening.

– Det er deilig å være her, både når det er mye folk og når jeg er aleine, sier hun.

I vinter har hun delt kjøkken, stue og bad med både svensker og tyskere.

– De er superfornøyde med dette tilbudet, sier hun.

For Randis egen del er det greit at DNT-ordningen forsvinner.

Med mye folk og tøy som skal tørkes over samme ovn på den vesle stua som ligger åpent inntil kjøkkenet, så lukter det ikke akkurat blomster.

De siste årene har det vært 300–400 overnattinger på DNT-delen.

Andre i klubben forteller om en del misbruk av den tillitsbaserte ordningen, der alle som vil kan låse seg inn med standard DNT-nøkkel. Spesielt etter at det fra 2007 ble helårs bilveg opp til hytta, har det hendt at folk ikke betaler eller rydder opp etter seg.

Storfornøyde DNT-gjester

Uansett vil det fra i sommer ikke lenger være et DNT-tilbud på Standaleidet. Turistforeningen har ikke andre hytter i det populære området.

– Dette er et veldig bra tilbud, med en ekstremt bra standard. Her er det både strøm, rennende vann og dusj, sier Simon Hanssen fra Narvik, nå bosatt i Trondheim.

Han er på DNT-hytta på Standaleidet for første gang, og er vant til ubetjente fjellhytter med atskillig enklere fasiliteter.

Sammen med Aleksander Nørgaard fra Oslo nyter Simon denne helga skitoppturer i «magiske» omgivelser.

De to 28-åringene er begge leger og liker å gå på ski og toppturer så ofte de kan.

Aleksander, som for tiden bor og jobber i Ålesund, er på Standalhytta for andre gang.

– Dette er en veldig tilgjengelig overnattingsplass. Det er trist hvis dette tilbudet forsvinner for dem som ikke er medlem av skiklubben, sier han. De to svært så fornøyde DNT-gjestene på Standalhytta vet ikke hvilken ny ordning man ser for seg der.

– Så lenge hytta blir tilgjengelig for folk, så er det det viktigste, mener de.