Ordførerne i Ålesund, Ulstein og Kristiansund samla seg til debatt om byutvikling fredag formiddag. De tre byene har ulike utfordringer, men de tre ordførerne var samla om ett av de viktigste grepene i utviklingen av byene: et ønske og en vilje til å satse bredt og stort.

Kristiansund-ordfører Kjell Neergaard fortalte om den vanskelige tida tilbake i 2015. Byen hadde mistet sjukehuset i en opprivende lokaliseringsstrid, kommunen var på Robek-lista, og oljekrisa hadde rammet oljebyen Kristiansund. Ordføreren og den nye rådmannen satte seg sammen og spurte seg: hva gjør vi nå?

Snart kom et campus-prosjekt på byens beste tomt i sentrum på banen, etter enstemmig vedtak i bystyret. 800 studieplasser på høyskolenivå. Midt i byen. Etter dette har Kristiansund utviklet et verdensledende helseteknologi-miljø, og utviklingen av et nytt distriktsmedisinsk senter er i bevegelse. I tillegg har Kristiansund kommune satt av 50 millioner kroner til en storsatsing på digitalisering. Beløpet tilsvarer 120 millioner i Ålesund kommune.

– Vi skal ikke springe etter. Vi skal springe først, sier ordfører Kjell Neergaard offensivt.

Vilje

Ulstein-ordfører Knut Erik Engh kunne fortelle forvandlingen av Ulsteinvik fra årtusenskiftet og fram til i dag. Nytt hotell og kulturhus, nytt badeland og bibliotek og et betydelig oppgradert sentrumsområde har mange utløsende årsaker. Engh la vekt på det gode samarbeidet med næringslivet – eller patriotkapitalen som han kalte det. Aller mest vekt la han likevel på vilje, initiativ og entusiasme for å satse på sentrum.

– Dette betyr mer enn all verdens planlegging og kapitaltilgang, sa Engh. En hyllest til kjøpesenterforbudet utenfor tettsteder fant han også plass til.

Sørside og byreparasjon

Ålesund-ordfører Eva Vinje Aurdal fortalte om sørsida-utbyggingen og om kulturhavna, og hvordan denne ble «berget» fra private utbyggere og tatt tilbake styringen på. Hun la vekt på gode prosesser der innbyggerne kan få eierskap til utviklingen i sin egen by.

Felles for alle tre ordførerne var vektleggingen av å våge å tenke stort – nok.