– Vi har funnet anslagsvis fjorten, femten kokegroper tett ved hverandre. Disse kan ha vært benyttet ved rituelle handlinger og ved fest, i tillegg til daglige gjøremål, sier arkeologene Hanne Årskog og Birgit Fylling fra Universitetet i Bergen.

50 leiligheter

Siden midten av april har et team på tre arkeologer saumfart deler av området nord for Åsemarka som snart blir frigitt til ei utbygging på ca. 50 leiligheter. Utbygger er Mostein Boligutvikling, og byggestart kan allerede være i løpet av mai.

Stolpehus

– Det kan ha bodd folk her tidligere enn det. Vi har funnet dyrkingslag også under disse gropene, sier Årskog og Fylling. Begge er fra Sunnmøre. Birgit Fylling er fra Valderøy, mens Hanne Årskog har vokst opp på Åsemulen. I tillegg er arkeolog Alice Sunde Kvalheim med i teamet.

Men de mange kokegropene er ikke det eneste de har funnet i den solrike bakkehellinga på oppsida av Borgundvegen. I det samme området har det stått et stolpehus. Stolpene er blitt brutt ned gjennom århundrene, men hulla etter dem viser tydelig. Dermed kan de øvde arkeologene forestille seg hvordan huset har sett ut.

– De ligner mange andre hus vi kjenner fra denne tida. Stolpene har stått nokså tett ut mot veggene. Inn mot midten er det to rader av stolper for å stive opp et mønetak. Taket var gjerne dekket av never og torv. Også inne i huset er det ei grue, sier Hanne Årskog, som er prosjektleder for utgravinga.

Levde av fiske

– Hva levde de av?

– Vi tar jordprøver som skal vurderes av botanikere. Vi regner med at de som bodde her dyrket blant annet korn ved siden av dyrehold. Det kan ha vært både sau og kyr her, mener de to arkeologene, som så langt ikke har funnet spor etter fjøs. Utgravingene viser også kull på andre steder enn i kokegropene. Det viser at man brant marka for å gjøre den klar til nye avlinger. Nærheten til sjøen bidro trolig også til at de levde av fiske. Tidligere tiders beboere på Åse hadde trolig båter.

Koster 800.000 kroner

– Vi har blitt tatt godt imot av grunneieren, som forstår den rollen vi har, sier prosjektleder Hanne Årskog.

Hun understreker at samfunnet ofte tar regninga for mindre prosjekter til private, mens større prosjekter som dette må bære kostnadene selv.

Grunneier Knut Aase sier til Sunnmørsposten at han respekterer Fornminneloven.

Den svake hellingen ga god drenering for husa som folk i bronsealderen bygde. Fra venstre arkeologene Hanne Årskog, Alice Sunde Kvalheim og Birgit Fylling fra Universitetet i Bergen. Foto: Johan Behrentz
Ved å studere snittet av jorda, kan man se hva som ble dyrket på Åsemarka gjennom årtusen. Arkeologer Hanne Årskog og Birgit Fylling. Foto: Johan Behrentz
Arkeolog Alice Sunde Kvalheim kartlegger ei av de mange kokegropene på Åsemarka. Foto: Johan Behrentz