Rederier i alle segment regner med å ha flere ansatte ved utgangen, enn ved inngangen til året. Og selv om oppgangen er kjærkommen, er det ingen jubel hos sjømannsforbundet.

– Det er lysning, det er ingen tvil om at det er mer positivt enn på lenge, sier Øystein Nergård som er hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundet i Island Offshore.

Nordmøringen er stuert om bord på 2013-bygde «Island Crown», som utfører oppdrag som hotellskip ved en vindmøllepark i Skottland. Sammenlignet med hvordan situasjonen har vært de siste årene, har han og kollegene all grunn til å sove bedre om nettene:

– Med høgere oljepris og økt leteaktivitet i havet vil det være behov for folk i de fleste kategorier framover, sier han.

Venter økning på 1.700 sjøfolk

Rederiene forventer å få 1.700 flere folk i arbeid i løpet av året, og pilene peker opp i alle segment – også oljeservice. Flere av svarene i rederiforbundets siste konjunkturrapport bør gi grunn til optimisme hos sjøfolk ( se annen sak, journ. anm.)

Men et stort antall sjøfolk er også permittert og sagt opp de siste årene.

En stor norsk flåte er et uttalt mål og at flere båter er kommet i NIS-registeret er en utvikling regjeringen har flagget høyt. Nergård er spent på om «flere sjøfolk», betyr «flere norske sjøfolk»:

Uroa for utskifting

Leder Johnny Hansen i sjømannsforbundet gir regjeringen honnør for at de forbedret refusjonsordningen, men er uroa for at det blir færre norske underordna mannskap om bord.

Sjømannsforbundet har tall som viser at mange NIS-skip seiler med få eller ingen nordmenn om bord.

Anbefaler sjøen som levebrød

Etter noen runder med bekymringer, svarer forbundslederen slik når vi spør om han likevel vil råde unge folk til å satse sjøveien:

– Ja, jeg har faktisk troen på at politikerne vil innse at om målet er å være en stor sjøfartsnasjon, så må det også være plass til norske sjøfolk.

Men Hansen legger ikke skjul på at han gjerne hadde sett norske sjøfolk nevnt mer sentralt i visjonen for hvordan havrommet skal utnyttes.

– Jeg håper de har tatt med arbeidsfolk i tankene sine, men skulle gjerne sett det bli slått fast at det skal være norske arbeidsplasser om bord, sier han.

Som et bakteppe ligger kravet om norske vilkår på norsk sokkel, som nå skal utredes.

– Taket på refusjonsordningen bør også fjernes, men det viktigste er å gå gjennomslag for norske arbeidsvilkår. Det koster for mye å bo i Norge om man skal konkurrerer på internasjonale minimumsstandarder. Det kan vi ikke akseptere, sier Jensen om utredningen som trolig er ferdig neste år.

Havbruk, ferje og brønnbåt

Både havbruk, brønnbåt og ferjer har gitt nye jobber til mange sjøfolk de siste årene.

– Men vi ser at anbudene på ferjer presser ned antall folk om bord og snart er på grensen til det som er forsvarlig, sier han.