– Det blir alltid fulgt opp og vi har system og regler for det, sier han.

Rektoren vil ikke kommentere den konkrete hendelsen Sunnmørsposten omtaler, der en gutt ble slått, sparket og spyttet på av en medelev, mens en tredje elev filmet.

Går til politiet med filmer

Sunde viser til taushetsplikten som begrunnelse for at han ikke kan si mer om saken. Han vil heller ikke kommentere om han har sett videoen som har versert i etterkant.

– Vi er kjent med at det et fåtall ganger, mindre enn fem, er laget filmer av alvorlige hendelser blant elever på skolen. Slike saker går vi videre til politiet med, og vi melder også fra videre oppover i vårt system.

Han sier at FAU nylig ble informert om skolens retningslinjer i saker der kriminelle handlinger blir utført av elever i skoletiden, i et møte rektoren opplevde som godt.

– Vold er ikke typisk

Ifølge rektoren er vold ikke på noen måte typisk blant elevene på Spjelkavik ungdomsskole.

– En slik hendelse som den Sunnmørsposten omtaler, har ikke skjedd tidligere ved skolen. Jeg kjenner i hvert fall ikke til lignende, sier Sunde, som har vært rektor ved skolen i 12 år.

Skolen har to miljøterapeuter som jobber forebyggende og som over tid følger tett opp elevene når det oppstår konflikter.

Skolen jobber også tett med Ressursbasen i kommunen, et tverrfaglig team med variert kompetanse. Skolen kan utvise elever i inntil tre dager dersom de bryter reglene på skolen. I spesielle tilfeller kan elever flyttes til andre skoler.

– Vi har et tett og god samarbeid med forebyggende avdeling i politiet. De er flinke til å følge opp. Vi har ikke skriftlig politianmeldt episoden det vises til, men gitt muntlig melding til politiet, sier rektor Sunde.

– Hva er skolens ansvar i saker som gjelder kriminelle handlinger?

– Da er det ei politisak. Vi er ingen domstol. Vi har forskjellige roller i dette.

– Siktemålet vårt er å forebygge, veilede og prøve å forhindre at ting skjer igjen. Vi samarbeider tett med foreldrene i enkeltsaker. Å kontakte dem, er det første vi gjør, sier Sunde.

Har plikt til å følge opp

Opplæringsloven har klare prosedyrer, blant annet for hvordan utvisningssaker skal håndteres. Opplæringslovens paragraf 9a skal sikre alle elever et trygt og godt miljø på skolen.

– Jeg mener at vi følger disse lovkravene. Det skal vi gjøre, sier Sunde.

Han kjenner ikke til at elever vegrer seg for å gå på Spjelkavik ungdomsskole, av frykt for å bli utsatt for vold fra medelever. Ei heller kjenner han til at det skal være noe «gjengmiljø» som skaper frykt på skolen og ellers i lokalmiljøet.

– Dersom noen kjenner til slikt, så må de melde ifra til oss, sier han.

Rektoren mener det er et veldig godt miljø på Spjelkavik ungdomsskole.

– Vi har fantastiske ungdommer, høy grad av trivsel og lite problemer i elevmiljøet generelt. Det er kjekt å være lærer her, og det er godt forhold mellom de voksne og elevene. De negative episodene er unntaket, og de griper vi fatt i, sier han.

Rektoren opplever at det har vært en positiv utvikling i ungdomsmiljøet i Spjelkavik og Ålesund over tid, men at det har vært noen få negative enkeltepisoder de siste årene.

– Vi tar ting på alvor

– Hva tenker du om at FAU-lederen nå står fram og etterlyser bedre informasjon om alvorlige hendelser på skolen?

– Informasjon om konkrete hendelser er underlagt taushetsplikt. Slik er det bare. Men det er selvsagt lov både for FAU-lederen og andre foreldre å mene at vi burde ha informert bedre, sier han.

– Hva tenker du om at foreldre til barn som har blitt utsatt for alvorlige ting fra medelever, opplever dårlig oppfølging fra skolens side?

– Når konkrete ting skjer, er det gjerne et ønske om at ei endring skal skje over natta. Men å jobbe med slike saker tar tid, både for oss, politiet og andre instanser.

– Jeg må se ting i helhet. Jeg lover foreldrene at vi tar ting på alvor og at vi har ei oppfølging også av ofrene.

Rektoren opplever at foreldre til elever som har gjort alvorlige ting på skolen, tar dette på alvor og samarbeider med skolen.

– Jeg kjenner ikke til alvorlige hendelser med vold eller annet på skolen, der foreldrene til de involverte elevene ikke er blitt informert av oss. Om så har skjedd, så beklager vi det. Da har det skjedd en feil, sier Sunde.

– Kan det å informere større foreldregrupper i etterkant av hendelser, for eksempel i en klasse, ha noe å si for tilliten til skolens evne til å rydde opp i ting?

– Jeg kan ikke snakke om enkeltepisoder til andre enn de som er direkte involvert, på grunn av taushetsplikten. Men vi agerer alltid med én gang vi får vite om ting, og det er få episoder det er snakk om.

Mobilforbud på skolen

Rektor Sunde forteller at elever ikke har lov til å ha mobil i skoletida. Disse skal leveres inn om morgenen, og så får elevene dem tilbake når skoledagen er slutt.

– Stort sett blir denne regelen fulgt av elevene, men vi har ikke kroppsvisitering. Enkelte elever kan selvsagt bryte disse reglene, sier han.

Rektor Arne Sunde ved Spjelkavik ungdomsskole. Arkivfoto. Foto: Frode Kleiveland (arkivfoto)