Cathrine Drevik Ekrem er leder av 17. mai-komiteen i Ålesund på femte året. I år håper hun å se flere ungdomsskoleelever i bytoget enn på lenge.

– Barnehagene og barneskolene er med, samt russen og studentene ved NTNU. Det er ingen god grunn til at ungdomsskoleelevene ved flere skoler skal holde seg hjemme når toget går, sier Ekrem, og forstår ikke hvorfor det har blitt sånn:

Fellesskap

– Jeg sier ikke at det er lett å få ungdommer til å stå opp om morgenen, men 17. mai er én dag i året som vi bør kunne klare å støtte opp om i fellesskap. Det gjelder ungdommen også. Dette er et spørsmål om holdning. Det er gode grunner til at vi feirer 17. mai, og det trenger alle som vokser opp i Norge i dag å bli minnet om. Sove kan de gjøre en annen dag. I år blir jo helga ekstra lang også, og matteeksamen for 10.-klassinger er allerede unnagjort før 17. mai, påpeker Ekrem.

Mild tvang og stor entusiasme

– Vil du tvinge ungdommene til å gå i toget?

– Vi skal i hvert fall ikke la dem fortelle hverandre at det er tøft å la være, eller la dem tro at det ikke er så viktig. Får vi opp entusiasmen slipper vi tvang.

Lærer selv

Ekrem er selv lærer ved Skarbøvik ungdomsskole, og der er de fleste av ungdomsskoleelevene frivillig med i toget:

– Ved skolen vår er det konkurranse klassene imellom om best deltakelse i toget. Vinnerklassen får pizza og is av rektor.

– Vi lærere har ansvar for å bidra til at elever forstår ting i sammenheng. Jeg underviser i samfunnsfag, norsk og KRLE og legger inn 17. mai-relaterte temaer i alle fagene. Jeg vil at elevene skal kjenne at denne dagen er viktig. Jo lenger det er siden krigen, jo viktigere er det å få formidlet hva nordmenn faktisk kjempet for. 17. mai er ikke er en vanlig fridag. I stedet er det en annerledesdag med spesielle oppgaver. For norske elever er det en arbeidsdag. Noe av det viktigste som skal gjøres er å gå i tog, og treffe kjentfolk i byen etterpå. Og så synger vi sanger vi ikke helt kan. På skolen må vi øve på nytt hvert eneste år, for ingen husker tekstene året etter. Det er også en del av feiringen.

– Mange syns kanskje 17. mai er en stressende dag?

– Det syns jeg også. Det er like forferdelig hvert eneste år, men vi er alle invitert på festen, og da sier en ikke nei. Det må ungdommene lære.