Sunniva Sanden ble bare 20 år. Hun døde 3. april 2016 av blodpropp etter en kneoperasjon én måned før. Etter operasjonen og i perioden før Sunniva dør beskriver hun selv sterke smerter i legg og lår som ikke går over. Hun hovner opp og får dårligere bevegelighet. Leggen skal også forandre farge til lilla når den henger ned.

Legekontoret hevder de bare er i kontakt med Sunniva 16. og 21. mars i perioden. Hun er også tre ganger hos fysioterapeut på opptrening.

Oppsiktsvekkende funn

Opplysningene så langt fører til at Fylkesmannen legger saka bort, og mener ingenting galt har skjedd med behandlingen.

Men de pårørende gir seg ikke og avslører at datteren er i kontakt med legekontoret minst to ganger til, den 17. mars og 1. april. Funnene som legekontoret ikke har meldt fra om kommer etter at de pårørende åpner Sunnivas telefon og ser anropsloggen. Midt i sorgprosessen dokumenterer de også at ei kvinne observerer Sunniva falle og gråte på grunn av smerter i beinet ved legekontoret 22. mars. Kvinnen hjelper Sunniva inn. Den nye informasjonen er oppsiktsvekkende for Marion og Roar Helgesen, og Helsetilsynet starter ny granskning av legekontoret.

Pårørende får medhold

Nå, i 2018, har alle etater konkludert. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har bestemt at de pårørende har krav på erstatning (dekket utgifter) etter dødsfallet på grunn av svikt i behandlingen. De mener Sunniva ikke skulle vært operert i det hele tatt.

– Siden det ikke var tilstrekkelig grunnlag for inngrepet i kneet har du rett til erstatning for at din datter døde av blodpropp etter operasjonen, skriver NPE til Marion.

Det er spesialist i ortopedisk kirurgi, Bjørn Franc, og Aira Bucher (spesialist i indremedisin og infeksjonssjukdommer) som har sett på saka sammen med legene Jørgen Knudtzon og Håkon E. Dalen.

De mener det er årsakssammenheng mellom kneoperasjonen og blodproppen Sunniva døde av.

– Ikke grunnlag for operasjon

«Vi vurderer at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for operasjonen i venstre kne 02.03.2016. Før operasjon med innsetting av «nytt korsbånd» skal behandlingsstedet sikre at pasienten har forsøkt trening under veiledning av fysioterapeut. Målrettet trening for en sterk quadricepsmuskel kan stabilisere kneet og føre til at man ikke har behov for operasjon. Basert på manglende opplysninger om dette i journal, legger vi til grunn at det ikke ble forsøkt før operasjon, og vurderer at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for operasjonen. Det er ikke dokumentert i journalen noe rundt pasientens sykehistorie i forkant av operasjonen eller om hvilken informasjon hun fikk i etterkant av inngrepet. Det er heller ikke dokumentert at det ble utført en undersøkelse av kneet, som beskriver instabilitet og plager som medførte grunnlag for operasjon», svarer ekspertene på spørsmål om det har vært svikt i behandlingen.

NPE mener diagnosen blodpropp ikke burde vært mistenkt eller diagnostisert ved de to konsultasjonene ved legekontoret. Fysioterapeuten har ikke ført grundig nok journal, men basert på det som faktisk er notert, så hadde heller ikke terapeuten mulighet til å mistenke eventuell blodpropp på tidspunktene Sunniva var på opptrening.

Mener fysioterapeuten brøt lova

Norsk pasientskadeerstatning mener altså svikten ligger hos Ålesund sjukehus, og at operasjonen ikke burde vært utført 2. mars 2016.

Helsetilsynet har derimot ikke funnet grunnlag for å granske sjukehuset i det hele tatt. De har konsentrert seg om Sula legekontor og fysioterapeuten.

Har beklaget og skal lære

Samla sett har Helsetilsynet kommet til at fysioterapeuten har brutt kravet til forsvarlighet og journalføring. De har merket seg at fysioterapeuten har tatt sjølkritikk når det gjelder journalføring.

– Du har beklaget og uttalt at du skal følge opp dette. I vår vurdering har vi også lagt vekt på at det dreier seg om tre behandlinger over et kort tidsrom. Til sist har vi vektlagt at pasienten fikk oppfølging fra flere tjenester, noe som kan ha bidratt til manglende oversikt over hvem som tok ansvar for hva. Statens helsetilsyn finner, etter en samla vurdering, at det ikke er formålstjenlig å gi deg en advarsel, skriver de til fysioterapeuten.

Fysioterapeuten ønsker ikke å gi noen kommentarer til Sunnmørsposten etter å ha fått oversendt sakene.

Legekontor uten god praksis

Når det gjelder legekontoret, mener Helsetilsynet at enkeltpersonell og virksomheten har opptrådt utenfor god praksis i behandlingen av Sunniva. Rutinene ved blodprøvetaking har ikke vært gode nok, og samhandlingen da Sunniva skulle fjerne stingene 16. mars viser uklare ansvarsforhold. Flere ganger er det påpekt manglende journalføring ved legekontoret, men Helsetilsynet har ikke knyttet dette til manglende rutiner generelt. Det var i strid med god praksis at Sunniva ble henvist selv til å kontakte sjukehuset av helsepersonell, men heller ikke her er det nok opplysninger til å konkludere med at dette var fast praksis. Også to navngitte leger har handlet i strid med god praksis, ifølge rapporten.

– Svikten i helsehjelpen pasienten ble utsatt for fra utskrivelse fra Ålesund sjukehus til hun døde er etter vår vurdering dels en følge av at enkeltpersonell har handlet i strid med god praksis og dels en følge av avvik fra god praksis på virksomhetsnivå, skriver Helsetilsynet.

De har ikke nok faktagrunnlag til å slå fast at Sula kommune ved legekontoret ikke sikret at Sunniva fikk forsvarlig oppfølging og helsehjelp. Likevel er det konstatert «svakheter ved rutiner og praksis i virksomheten», heter det.

Skal ta kontakt med pårørende

Avdelingssjef og ortoped Erland Hermansen i klinikk for kirurgi i Ålesund kaller saka tragisk, og sier den har berørt alle som kjenner til den hos dem.

– En 20-åring skal ikke dø av blodpropp etter en kneoperasjon, selv om det er en kjent, men sjelden komplikasjon, sier han.

– Selv om Helsetilsynet ikke har funnet noe grunnlag for å vurdere behandlingen pasienten har fått her ved sjukehuset i Ålesund, har vi full forståelse for at pårørende ønsker en ny gjennomgang, fortsetter han.

Sunniva (20) var en aktiv, engasjert og positiv kvinne. FOTO: PRIVAT Foto: Marius Simensen
Et problem i saka om Sunniva Sanden er mangelfull journalføring og kommunikasjon mellom helsenivåene. FOTO: PRIVAT Foto: Marius Simensen