Ålesund (smp.no): Økonomidirektør Heidi Nilsen orienterte onsdag styret i Helse Møre og Romsdal om at foretaket gikk 5,6 millioner i minus i mai.

Sprekker på lønn og varekostnader

– Vi ser en vekst innenfor pasientbehandling, men så har en ikke klart omstillingen i forhold til lønn, orienterte Nilsen. Avviket på lønn i mai er 3,2 millioner kroner, og noe av grunnen er overtidsbruk.

Kostnadene for varekostnader og legemidler var også høyere enn budsjettert.

Hittil i år ligger foretaket 17,3 millioner bak kravet fra Helse Midt-Norge.

– Meget alvorlig situasjon

Styremedlem Nils Kvernmo sa at styret må erkjenne at det er en krevende driftssituasjon for sjukehus.

– Situasjonen er slik at bevilgningene som har kommet til sjukehussektoren siden 2004 kun har betalt for demografisk utvikling. All vekst i pasientbehandling, alle kostnader til ny teknologi og medikamenter er finansiert av omstilling og effektivisering. Nå skriver vi 2018, så dette begynner og merkes. I den grad sjukehus ikke klarer å svare på dette med nye måter å arbeide etter, settes arbeidsmiljø og kvalitet på strekk. Alle vet at det er sånn, sa Kvernmo.

– Kommer ikke mer penger

– Rammebetingelsene vi ser i alle planverk gjør at det ikke er grunn til å tro at det kommer mer penger. Dette vil fortsette. Ut fra dette perspektivitet, og den økonomiske driftssituasjonen som rapporteres for Helse Møre og Romsdal, er dette meget alvorlig. Det er meget alvorlig for kvalitet og omstilling i spesialisthelsetjenesten. Vi har en utviklingsplan med store ambisjoner og vi har store ambisjoner med SNR, så har vi en minusutvikling. Dette kan ikke fortsette. Jeg vil varmt støtte det som direktøren foreslår om å gjennomføre tiltak på alle klinikker for å ta personalforbruket ned, fortsatte Kvernmo.

Helse Møre og Romsdal har planlagt å effektivisere 100 millioner årlig framover.

Sammenlignet med Luksusfellen

– Det er umulig å tenke seg at du kan gjennomføre langtidsbudsjettet uten å diskutere foretaksinterne strukturer og fellesregionale løsninger på røntgen og så videre, sa Kvernmo.

Nestleder May-Helen Molvær Grimstad snakket om forventningene fra innbyggerne til sjukehustilbud, og at styret må ha det overordnede bildet. Molvær Grimstad sammenlignet situasjonen med TV3-programmet «Luksusfellen».

– Der har folk brukt mer enn de har. Vi gjør også det, konstaterte hun.

Men hvis helseforetaket skal ta millionlappene sine på tavla og se hvor de kan spare, så gjør man noe med tjenestetilbudet.

– Da vil grupper aksjonere, men de slipper å si hvem andre det skal gå utover. Dette er ingen enkel oppgave. Vi må holde blikket oppe og se på helheten. Vi kommer til å få betydelige utfordringer og det øyeblikket du rører noe, blir det reaksjoner mot det. Vi bruker i sum mer enn vi har disponibelt. Utfordringen vår er å kommunisere helheten i dette. Kanskje må vi på noen områder redusere forventningene for hva vi kan gi, sa Molvær Grimstad.

Ville balansere fokuset

Innledningsvis understreket direktør Espen Remme at de har dyktige og engasjerte fagfolk.

– Når vi stadig vekk verserer i en overskriftsstorm om det økonomiske, er det viktig å balansere med det viktige arbeidet som blir gjort. Den store brorparten av alle som går ut fra sjukehusene er fornøyde, det er viktig å ha med seg. Når ansatte leser om situasjonen, så er det en kontrast til deres travle hverdag, sa Remme.

Han mener stort sett alle helseforetak står i samme utfordringer knyttet til omstillinger.

Ingen er oppsagt

– Det handler om å endre praksis i forhold til hva vi skal ha mer av, og mindre av. Vi har en bekymring knyttet til underliggende drift når vi ser på bemanningstallene våre. Så er det dette med 59 stillinger. Det er ikke sagt opp en eneste medarbeider i Helse Møre og Romsdal. Dette handler om å gjøre naturlige omstillinger i eksisterende driftsbudsjett, påpekte direktøren.

Ifølge Remme har det vært kontinuerlig omstilling siden 2011. Direktøren dro fram et eksempel om at en seksjon kunne gå 50.000 i minus.

– Men ganger du dette med antall seksjoner får du plutselig 10 millioner i minus. Dette kommer inn under mange bekker små, sa Remme.

Han snakket ikke om kutt, men om reduksjon i overforbruk.

– Dette handler om å få kontroll på lønnskostnadene våre. Det er den store delen av bildet.

Det er også utfordringer knyttet til investeringer og oppgradering av utstyr.

– Men når diagnostisk utstyr bryter sammen, så er det ikke et alternativ. Da må vi ta det, påpekte Remme.