Solveig Bjerup (71), Margrethe Engeset (88), Oddrun Rødli (85), Kari Marie Olsen (83) og Alvhild Haugen (82) er gode og varme i kroppen. I en liten time har de gjort som de pleier å gjøre hver onsdag: Deltatt på pensjonisttrimmen på Moa, nærmere bestemt i kafeen ved Spjelkavik omsorgssenter.

– Jeg for min del har vært med siden jeg som 67-åring endelig fikk lov. Er det en onsdag jeg ikke er her, merker jeg det på forma, smiler Bjerup.

– Det er takka være trimmen at jeg er så bra som jeg er, sier Oddrun Rødli.

– Jeg har en muskelsykdom, men ved å trene gjør jeg det beste ut av den. Jeg begynte på trimmen her da jeg var 70, altså for 15 år siden, legger hun til.

Trim-ansvarlig i snart 40 år

Gille Viken Skarlund er den som har stått for økta. Ikke bare onsdag denne uka – 68-åringen har vært ansvarlig for pensjonisttrimmen siden starten for snart 40 år siden.

– Det heile begynte på Moa helsehus. Der var vi fra 1979 eller -80 og fram til omsorgssenteret her åpna i 2001, sier hun. Hun er psykomotorisk fysioterapeut hos Moa Fysikalske Institutt, men trimmen er noe hun tar på seg utenom.

– I starten var dette et tilbud fra Ålesund kommune som var gratis for deltakerne. Jeg får fortsatt lønn fra kommunen for jobben, men nå betaler deltakerne en liten sum til senteret her for å være med, sier hun.

Skikkelig trim

Økta onsdag foregår som ei hvilken som helst anna økt: For at alle skal se, klatrer Gille opp på to bord hun har linet opp etter hverandre og etter sigende snart slitt ut. Med det som må kunne kalles musikk for et voksent publikum strømmende ut fra høyttalerne, kjører hun så først oppvarming etterfulgt av ei skikkelig trimøkt.

– Vi gjør en god trim, og det er viktig for meg. Her skal man ikke bare sitte og vifte, sier Gille bestemt. Hvor viktig dette er for henne har vi alt fått en smak av i forkant av trimmen. Da vi ringer og spør om vi kan få komme er svaret:

– Selvfølgelig! Men praten tar vi etterpå. Deltakerne må ikke forstyrres for mye.

Høy snittalder

Og apropos deltakerne. De er 18 på trim denne dagen. Få, ifølge Gille.

– Nå bølger deltakelsen noe, men vi er ofte en god del flere enn i dag, og på det meste mener jeg vi har vært over 70, sier hun. Gjennomsnittsalderen er høy – over 80 år, får vi vite.

– Karene da. Hvor er de?

– Du, det er jeg ikke sikker på. Vi hadde noen få her ei stund, men etter hvert forsvant de. Jeg tenker at de trener et anna sted, på et av treningssentrene, for eksempel.

Skal prøve å trappe ned litt

Når vi skriver at økta forløper seg som ei hvilken som helst anna økt, er det en sannhet med modifikasjoner. For når vi er her skyldes det at denne siste økta før ferien også er den siste før Gille skal trappe ned litt, eller forsøke å trappe ned litt, som hun sier selv. I tillegg til gjensidige ønsker om god ferie vanker der derfor også noen takk og ekstra klemmer.

– Jeg skal jo ikke slutte heilt med trimmen, da. Bare redusere. Det vil fortsatt være jeg som har ansvaret, jeg har bare ordna meg hjelp i form av ei dame til, slik at jeg ikke lenger er så bundet, forklarer Gille.

Når gjelder jobben ved Moa Fysikalske Institutt er situasjonen noe annerledes.

– Der slutter jeg sånn bortimot. Unntaket er noen få pasienter som har gått hos meg og som er underveis med ei behandling som ønskes fullført. Disse har jeg sagt kan ringe meg, og så tar jeg oppdraga privat på instituttet, forklarer hun.

Om viktigheten av bevegelse

– Hva er det som gjør at du ikke slipper taket på trimmen heilt?

– For det første at det er så kjekt, dette. Jeg har bare hatt det kjekt med denne oppgava i alle disse åra.

– I tillegg tror jeg oppriktig at sånn trim som dette - for eldre, kan være med på å holde folk utenfor institusjon. Det å bevege seg, spesielt i den alderen disse er i, er kjempeviktig. Nå er jeg «bare» 68, men da jeg brakk beinet for ikke lenge siden, fikk jeg kjenne på dette sjøl. Etter 6 uker med gips var styrken i foten vesentlig redusert, sier Gille.

– Et siste poeng er at pensjonisttrimmen faktisk også er med å holde meg i form, fortsetter hun.

– Du blir kanskje deltaker her en gang selv, undrer vi. Spørsmålet får den ukrona dronninga av pensjonisttrimmen på Moa til å smile bredt, før hun svarer.

– Det spørs om jeg tåler å bli dirigert, da.