Tradisjonen med Slinningsbålet strekker seg tilbake i flere tiår. Når den gamle kjernen gir seg, tar en ny generasjon over. Det er nærmest kun ungdom som er bålbyggere. Politioverbetjent Arild Helland sa i fjor at Slinningsbålet har endret seg fra en gjeng nesten-kriminelle som stjal paller, til å bli kulturbærere. I dag er det verdens største, årlige bål, og verden har åpnet øynene sine for det.

Det har blitt produsert en rekke dokumentarer og reportasjer av nasjonale og internasjonale medier som har blitt sendt på tv verden over, og dronevideoer fra bålet som har spredd seg viralt gjennom sosiale medier. For første gang i år opplevde bålbyggerne å se at barn kom med papptallerkener og penn og ønsket autograf.

– Jeg har ikke tenkt så mye på at mange ser på oss som forbilder, men nå som det har blitt så mye positiv medieoppmerksomhet rundt bålbyggingen etter verdensrekorden så har det skjedd noe. Jeg måtte omstille hodet mitt der og da og tenke på hvordan de unge kunne se på oss som noen de ser opp til og ønsker autograf fra, sier tidligere bålsjef Alexander Heen.

For arrangementet betyr mer oppmerksomhet også flere nysgjerrige internasjonale besøkende.

I år fikk Heen i bålgjengen mellom 70 og 100 meldinger fra utenlandske turister som meldte sin interesse.

– Vi har hatt vårt eget lille turistbyrå på sosiale medier og mail hvor jeg har gitt tips om hvordan de kan komme seg rundt i byen og hvordan de kan oppleve Ålesund, Slinningsbålet og sankthans på ulike måter, sier han.

– Det er folk fra Frankrike, Australia, New Zealand, Tyskland, hele UK, Sverige, Danmark, USA og Canada. Turismen er bare bra, for den går tilbake til byen. Da kan vi få med oss næringslivet på flere ting.

En av bålsjefene hadde attpåtil snakka med to polakker som hadde haika fra Polen til Ålesund for å se Slinningsbålet. Men det er bare en av historiene.

– Som skapt for oss

– Turen til Ålesund var faktisk bursdagsgaven min fra kjæresten min Christophe Da Silva. Vi forelsket oss i Norge etter et besøk til Lofoten, forteller franske Pauline François.

De var av de internasjonale besøkende på årets Slinningsbål. Pauline er interiørdesigner og Christophe er fotojournalist. Hun så et innslag om Slinningsbålet på tv i Frankrike, og lærte historien om Ålesund som ble gjenfødt etter brannen i 1904. Det forelsket hun seg i.

– Det var en vakker historie for meg. Og den var som skapt for oss: Arkitekturhistorien om Art deco-gjenfødelse for meg, og de sosiale hendelsene rundt bålet for min partner.

Og arrangementet gikk over all forventning.

– Lørdagskvelden var over all forventning. Været var fantastisk, atmosfæren, stemningen blant folket… Vi satte oss ved et naust der en hel familie hadde samla seg til grilling, og det var barn overalt.

Men det var en ting som forbauset henne aller mest – tilliten Ålesund gir til de unge bålbyggerne.

– Det som var mest vilt for meg er den søte atmosfæren dere klarer å lage i Norge og rundt dette arrangementet. I Frankrike har vi nærmest ikke bål lenger. Dere slår historie og tradisjon sammen i et grandiost arrangement – og det blir et familiearrangement! Siden vi har så mange restriksjoner i forhold til sikkerhet ville et slikt arrangement vært utenkelig. Foreldrene ville aldri gitt oppgaven med å bygge bålet til barna sine, for de hadde kun tenkt på faremomentene. For en glede det er å se så mange mennesker samla, uhindret av sikkerhetsvakter. Tilliten dere har til deres unge og deres naboer er virkelig vakker. Denne opplevelsen er en drøm for alle tenåringer.

Paret kommer sannsynligvis tilbake til Ålesund.

– Aller mest fordi vennene mine er så sjalu på turen og ønsker å bli med, men også fordi vi fortsatt har så mye å se. Å få gleden av å være tilskuer til bålet som brenner stort og sterkt, og varmen som kom fra det og fra alle de til stede, var veldig, veldig sterkt for meg.

Fra USA til Sverige til Ålesund

Jon Shaheen, som er bosatt i Uppsala i Sverige, er opprinnelig fra Indiana i USA. Han så bålet i sosiale medier, og bestemte seg for å ta med kona Michelle og deres to sønner til Ålesund på sankthansaften.

– Bålet var gøy. Jeg var litt nervøs når en stor gruppe folk med fakler og norske flagg dukket opp, fordi det er for meg ofte et dårlig tegn, men det viste seg å gå helt fint. Barna våre koste seg og lekte med steiner og tang, men vi dro før hele tårnet sto i full fyr for å få barna til sengs.

De benyttet også muligheten til å se mer av området.

– Ålesund selv er vakker, og vi vil alltid huske vår første båttur til fjordene. Michelle sa til barna våre at det var som om vi var i filmen «Frozen.» Theodore sa at vi måtte være nære Disney World. Han har vært der en gang og så noen fremføre sangen «Let It Go» som Elsa, så jeg antar at han tror at Disney World må være et sted i fjordene, selv om jeg også tror han vet det er i Florida.

Canadiske besøkende

Og så har vi, for eksempel, Rébecca Gaudreau Taillefer fra Québec i Canada, som kom for å se Slinningsbålet etter å ha lest om det på en blogg og sett videoer på YouTube.

– Alt var kjempegøy. Vi skreiv til Slinningsbålet på Facebook og spurte om hvordan vi kunne benytte kvelden best mulig. Vi fulgte Alexander Heens forslag, og satte oss på gressmarken rett foran bålet. Det var svært imponerende!

De hadde sett den franske dokumentaren «Faut pas rêver» om hvordan bålet bygges, og de synes det var en spesiell opplevelse å se det brenne.

– Det beste øyeblikket var når det hele falt sammen, og skapte en stor haug av flammer. Vi kunne føle varmen fra der vi satt.

De vil også prøve å komme tilbake neste år.

Vellykket bål

I år var det mellom 5.000 og 6.000 tilskuere til Slinningsbålet, og rundt 500 båter så bålet fra sjøsiden. Under evalueringsmøtet torsdag, sammen med blant annet representanter fra kultur i kommunen, Røde Kors, Havnevesenet og politiet, var det bred enighet om at årets Slinningsbål var det mest vellykkede arrangementet hittil.

Ingen av etatene opplevde mye trøbbel denne kvelden. Bålsjefene Andreas Dahle Bekjorden, Vetle Lande og Mathias Haga forteller at denne kvelden brant seg inn i minnet for alltid, og var en av deres største opplevelser i livet. De merket seg også at det internasjonale publikummet får mer og mer interesse for arrangementet.

I år spilte også det franske bilprogrammet «Turbo» inn en episode i tilknytning til Slinningsbålet.

– Vi hadde hørt at Atlanterhavsvegen skulle være en av de ti vakreste vegene i verden. Da ble det naturlig å stoppe her for å se bålet, som er en veldig kul event, sier programleder Cyril Drevet til Sunnmørsposten.

Reiste aleine for å se bålet

Amerikanske Erin Mundahl (26) reiste aleine fra USA ens ærend for å se Slinningsbålet. Hun har også norske aner på begge sider av familien, men vet ikke så mye om hvor de brukte å bo.

– Da jeg var barn, leste jeg Roald Dahls bok «Boy», hvor han beskriver somrene i Norge med sin mor og søsken. Han fikk det til å høres så magisk ut, og det gjorde landet til en av mine drømmeturer. Jeg visste bare ikke hvor jeg skulle dra. Da jeg så Slinningsbålet på nettet, løste det problemet mitt.

– Jeg elsker å reise og se ting som er uvanlige. Settingen var så vakker og arrangementet virket så unikt.

Det var spesielt for henne å se hvordan bålet ble tent.

– Jeg hadde ikke tenkt på hva det ville kreve å tenne et så stort bål før, men jeg forventet aldri at noen måtte klatre helt på toppen for å gjøre det. Det er noe jeg er sikker på jeg aldri ville sett hjemme i USA. Jeg tror amerikanerne ville tent det med en drone eller lignende.