De siste ukene har det vært den reneste babyboomen i Atlanterhavsparken på Tueneset. Fire seler har fått hver sin unge. Dette er de første selfødslene i parken siden Selbukta åpnet for fire år siden.

– Endelig. Dette har vi ventet på. Det er fantastisk at hele fire av fem hunner har fått en unge, sier Britt Giske Andersen, salgs- og produktutvikler ved Atlanterhavsparken.

Fra før hadde parken to hanner, begge fra Lofoten, og fem hunner importert fra sjøparker i utlandet. Nå er 7 blitt til 11, og en egen selkoloni er på gang.

– Den yngste hannen, Kobboy, har ikke helt skjønt det ennå. Men Knut er blitt kjønnsmoden – og han har levert, sier Giske Andersen.

Må mates

Den første selungen ble født 5. juni, av den eldste hunnen. Men hun ville ikke vite av ungen sin, noe som av og til skjer.

Dermed måtte de ansatte gripe inn og mate ungen, slik at den overlevde.

Og selv om «Junior» ikke har fått morsmelken de andre ungene får, spiser han godt og legger på seg. Småsild og brisling tilsatt ekstra fiskeolje er digg.

– Det er blitt mye jobb. I starten måtte han ha mat annenhver time. Nå tror Junior at jeg er mammaen hans. De andre ungene får mat av moren sin på naturlig vis, forteller Einar Wiik, akvarist og selansvarlig i parken.

Ungene dier i noen uker, før de må lære seg å finne mat på egen hånd. I Atlanterhavsparken er det et mindre problem, for der kommer folkene med maten hver eneste dag.

Steinkobber

Sjøpattedyrene av arten steinkobb får unger som er 8–12 kilo tunge og opp til meteren lange. I pelsen er de lik de voksne fra fødselen av.

Etter Junior kom de to neste ungene utover i juni, før den siste kom natt til onsdag denne uken. Den femte hunnen er ikke drektig.

To av ungene er hanner, og de to andre trolig hunner.

– Vi var veldig spente på hvordan dette ville gå. Jeg har vært nervøs alle gangene. Men det har gått veldig bra, sier Wiik.

I det store selbassenget, som er Europas desidert største, skal mest mulig gå naturens gang. Der er det plass for både unger og mødre til å være litt skjermet, noe som er ekstra viktig i barseltiden.

Etter den siste fødselen ble det satt opp midlertidig sperring, slik at publikum ikke fikk komme så nært stranda og den nyfødte selungen som lå der.

– De andre selene er ikke «tamme», slik som Junior er blitt. Han er foreløpig mye mer interessert i kontakt med meg enn med de andre selene, forteller Wiik.

Omsorg

Han synes det er fascinerende å se omsorgen mødrene viser for ungene sine.

– Det at den eldste mora avviste ungen sin, har nok litt å gjøre med alderen. Knut viser liten interesse for ungene, noe som også er helt naturlig, sier Wiik.

– Disse selungene vil få et godt liv, mener han. Alle ungene vil få egne navn, som parken selv skal gi dem. Med tiden kan enkelte bli flyttet til andre parker, for å unngå innavl.

De ansatte tar babyboomen som et tegn på at dyrene trives og har det godt i parken

– Dette vil helt klart også styrke Atlanterhavsparken som attraksjon og institusjon, mener Britt Giske Andersen.

Parken hadde i fjor 140.000 besøkende, noe som var ny rekord. Det siste halvåret har det vært en del ombygging der. Nå er nye attraksjoner på plass i parken som i juni fylte 20 år.

En av de mest populære fremover, blir nok vesle Junior.