I første halvår 2018 er det registrert 130 konkursåpninger og tvangsavviklinger i Møre og Romsdal hos Brønnøysundregistrene. Det er en økning på hele 40 prosent sammenlignet med første halvår i fjor.

Samtidig går NAV-ledigheten nedover og har nå sunket med 30 prosent det siste halvannet året.

Les også:

Flest byggekonkurser: – Noen tar det tungt

Vil trolig «slå» finanskriseåret 2009

(se lenke til oversikt over alle selskapene hvor det er åpnet konkurs under)

– Unngått store konkurser

NAV-direktør Stein Veland i Møre og Romsdal stusser litt over at høyere konkurstall ikke vises igjen i NAV sine ledighetstall, men peker på flere mulige årsaker.

– Det tyder på at en del stillinger er forsvunnet, noe som kan ha sin forklaring i at de som var sysselsatt i disse bedriftene har reist fra landet, eller jobber på andre kanter av landet, sier han til Sunnmørsposten.

Veland viser til de mange arbeidsinnvandrerne som er flyttet til fylket fra østeuropeiske land de siste årene. Samtidig har NAV-direktøren inntrykk av at det er mange små firma som går konkurs.

– Vi ser iallfall at de store konkursene har uteblitt. Selv om det har vært urolig rundt både Kleven, Vard og Ulstein, ser det ut til at alle disse har fått nye og gode oppdrag. At de store motorene har arbeid, er en god temperaturmåler på sysselsettingen, sier Veland.

Byggebransjen, varehandel og serverings- og overnattingsbedrifter topper lista over bransjene hvor det er åpnet flest konkurser.

Fjoråret bød samtidig på det laveste antallet konkurser i fylke på fem år.

Les de siste sakene Sunnmørsposten har skrevet om lokale konkurser her

Utvandringa har økt

Rådgiver Trygve Grydeland som jobber ved plan- og analyseavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune er enig med forklaringene til NAV-direktøren.

– Vi har sett at utvandringa virkelig har økt i den siste tida. Om du mister jobben og er i Norge som enslig utenlandsk arbeidstaker, er du gjerne såpass mobil at du flytter på deg, sier Grydeland.

Han mener det også kan ha å gjøre med at det er bedre konjunkturer i hjemlandet, eller at valutakurser gjør det mer lønnsomt å jobbe andre steder enn i Norge.

Trass i at svært mange unge flyttet ut av fylket, hadde Møre og Romsdal en historisk vekst i folketallet i årene før oljefallet slo innover kysten. Dette var i stor grad drevet av arbeidsinnvandring, særlig fra Øst-Europa.

I et notat fra plan- og analyseavdelinga blir det dokumentert hvordan utviklingen nå har snudd, og i fjor var ikke lengre arbeidsinnvandring den vanligste grunnen til at folk innvandret til fylket.

(saka fortsetter under)

Mange små gir opp

Grydeland sier seg også enig i at mange mindre konkurser kan være noe av grunnen til at økningen ikke vises igjen i ledighetskøen.

– Vi ser at det i hovedsak er mindre aksjeselskap som går over ende. Og en konkurs vil ikke gi effekt på sysselsettingen, om ikke vedkommende faktisk går til NAV og registrer seg. Noen driver firma for å fakturere biinntekter og finner kanskje ut at de vil slutte, mens andre driver såpass beskjedent at det gir liten inntekt. Hvor mange slike bedrifter som ligger i disse tallene, vet jeg ikke, sier rådgiveren.

Han forteller at nær halvparten av konkursselskapene hadde mindre enn 50.000 kroner i aksjekapital og bare drøyt ti prosent hadde mer enn en halv million.

– Det som virkelig påvirker sysselsettingen slik at vi ser større tall flytter på seg, er når konjunktursvingninger gjør at for eksempel de større verftene sliter, påpeker Grydeland.

Sjekk i hvilke selskap det ble åpnet konkurs og tvangsavvikling første halvår 2018 (ekstern lenke)

Stein Veland i Møre og Romsdal. Foto: Terje Engås