– Vi ser et stort mulighetsrom for bygging av ny industri og utvikling av eksisterende, basert på optimalisering av det vi høster fra havet, sier Wenche Uksnøy, prosjektleder i Blue Legasea.

Uksnøy peker på at den marine klynga er midt i en viktig periode.

– Vi er i tett dialog med våre industripartnere for å løfte klyngeprosjektet et steg videre med tanke på økt verdiskaping, lønnsomhet og bygging av arbeidsplasser for framtiden.

– Behov for felles satsing

Men forutsetningen for å kunne utløse potensialet er at en klarer å koble marin og maritime verdikjeder enda tettere sammen, og at disse kan samhandle på en god måte med kunnskapsinstitusjonene og virkemiddelapparatet regionalt.

Vi har behov for en felles satsing og slagkraft i regionen vår for at industrien vår og nasjonen Norge kan ta nye posisjoner ute i verden basert på optimal bruk av marint råstoff, sier Uksnøy.

Posisjonererer Møre og Romsdal

Også adm.dir. Agnes C. Gundersen i Møreforsking peker på hvilket fantastiske fundament regionen har for å posisjonere seg nasjonalt og globalt. Hun viser til at Møreforsking har tatt en aktiv rolle i det arbeidet som nå gjøres for å posisjonere Møre og Romsdal i havsatsingen i Norge.

– Dette er viktig arbeid. Dette må prioriteres, sier Gundersen og peker på at Møre og Romsdal har fortrinn med sine lange tradisjoner når det gjelder å bruke ressursene fra havet.

Nasjonal særstilling

–  Dette er erfaring og kompetanse som stiller oss i en særstilling nasjonalt. Dette må vi bygge på.

Som Anfinn Ingjerd i Maritimt Forum Nordvest påpeker, har vi de beste forutsetningene til sammen å ta en nasjonal posisjon, der vi kan videreutvikle fiskerinæringen og realisere verdiskapning gjennom samarbeid mellom marin og maritim sektor – som kan gi oss løft inn i framtiden, både innenfor teknologi, produkt og tjenester.

Dette er også kjernen i Møreforskning sin forskningsportefølje. Dette har vi forsket på i alle år.

Riktignok er vi små i nasjonal målestokk. Men vi er relevante, fleksible og vi er lokalisert der kjernen i fiskernæringen er. Vi kan være med å utvikle næringen i forhold til de behovene næringen har her og nå. Og vi vil være med, sier Gundersen.

Kritisk FN-rapport

Hun viser til den nyeste FN rapporten om verdens fiskerier der FN stiller spørsmål ved bærekraften i fiskeriene når det viser seg at bare en tredel av den fisken som fanges utnyttes.

– Dette er fremst i pannebrasken hos norsk marin næring. Norsk fiskerinæring har satt full anvendelse av de marine ressursene på agendaen. Fiskefartøyene fornyes og prosessindustrien er ledende på globale marked. Restråstoffet anvendes og det forskes på innholdet i de marine ingrediensene og hvordan dette kan anvendes til menneskemat, og i ingredienser i mat for å bedre helsa vår.

Det arbeidet vi gjør på Møre er i front og vil være viktig også nasjonalt og globalt, sier Gundersen.

Hun viser til at det marine miljøet på Møre er en viktig aktør i dette arbeidet.

– Det er kjernen av forskningsaktiviteten i Møreforsking, Sintef og NTNU.

Regionen må lene seg framover

I Ålesund har vi det mest næringsnære Campus med et stort antall marine prosjekter og stipendiater som har marin næring som sitt viktigste satsingsområde.  Også studentbedrifter etableres og hevder seg.

Vi arbeider tverrfaglig og samarbeider på tvers av sektor og aktør. Møreforsking er enig i at regionen må lene seg framover. Forhåpentligvis kan vi sette en motor på robåten. Vi burde kunne legge betydelig mer kraft på marin og maritim samhandling, sier Agnes C. Gundersen.