– Det var kult med bronsen, men det var ganske bittert med den slalåmen, forklarer Foss Solevåg.

Landslagsalpinisten seilte nemlig mot bronse i OL-slalåmen i Pyeongchang, men i en av de siste portene gjorde han en fatal feil som kostet pallplassen. Noen dager senere kom oppturen med bronse i lagøvelsen, sammen med en annen ålesunder, Nina Haver-Løseth.

– Det hjalp på litt med en bronse. Det var morsomt å gjøre det med et helt lag, for man gjør liksom aldri det i alpint. Man ser hvor glad mange folk rundt oss blir. Gjør du det bra som en enkeltperson, så er det som oftest deg selv, men det var noe helt spesielt, sier Foss Solevåg.

OL-bronsen var ekstra betydningsfull for både Foss Solevåg og Haver-Løseth.

– Det var veldig spesielt, også fordi Sebastian var der, sier Haver-Løseth uoppfordret, og legger til:

– Våre mødre er bestevenninner, og jeg er bestevenninne med Sebastians søster, så våre familier har vært så nærme i mange år. Derfor var det veldig, veldig spesielt. Det var en fantastisk dag. Selv om Sebastian nok er litt bitter på den slalåmen, han var i form, sier lagvenninnen Haver-Løseth.

Trening

Foss Solevåg har vært på landslaget siden 2011 og står med to pallplasseringer fra 2015/2016-sesongen i verdenscupen. Siden har det litt gått tråere, men det er aldri treningen og fysiske det har stått på.

– Det har aldri vært snakk om den fysiske formen min. Jeg har alltid gjort det bra på tester. I fjor vant jeg landslagets Ironman-test. Det står ikke på det, sier Foss Solevåg.

Så godt trent er Foss Solevåg at han faktisk ikke skal bli noe sterkere.

– Jeg har ikke noen grunn til å bli sterkere – jeg er sterk nok. Blir jeg sterkere kommer det til å gå utover hurtigheten. Det gjelder å vedlikeholde styrken min, og heller få opp den generelle motoren, slik at jeg klarer å jobbe hardt i 40 til 50 sekunder i hvilken som helst aktivitet, forteller Foss Solevåg.

Faktisk var ålesunderen enda sterkere som yngre.

– Jeg var på mitt sterkeste da jeg gikk på videregående, og jeg har alltid vært naturlig sterk. Før var jeg ganske mye større. Nå veier jeg 82 kilo, mens da jeg var på europacuplaget måtte du kjøre alle grenene og være en solid alpinist. Da veide jeg nesten 90 kilo, var mye sterkere, men løp ikke like fort, sier Foss Solevåg, mens han tar en større bit av sandwichen, og legger til:

– Etter hvert så vi at jeg hadde størst sjanse til å gjøre et bra i slalåm. Da tilpasser man treningen etter det, sier Foss Solevåg.

Vendepunkt

Etter den gode 2015/16-sesongen fulgte en sesong med nærmest nedtur etter nedtur. Det lærte Foss Solevåg mye av.

– Man kan ikke forvente gjennom en hel karriere at ting går oppover hele tiden. Jeg har hørt at folk har sagt det var nesten litt på tide: Jeg var 25 år og hadde egentlig hatt en jevn oppgang siden jeg begynte profesjonelt. Du lærer veldig mye av i en slik periode med motgang. Jeg begynte å kjenne meg selv på en helt annen måte. Jeg skjønte hva som er viktig og ikke viktig, og begynte å selektere det, reklekterer alpinisten.

Likevel ble han vist skikkelig tillit av skifabrikanten Völkl. Selv etter en dårlig sesong valgt den tyske skiprodusenten å satse på Foss Solevåg.

– Jeg var så heldig at skifabrikanten ga meg en egen servicemann, så da har jeg hatt en person som har jobbet fulltid kun for meg, og forrige sesong var den første med han. Det er ganske stort ettersom jeg hadde en såpass dårlig sesong før det. De skjønte at de kunne hjelpe meg, sier Foss Solevåg.

Forskjellen på et alpintliv med og uten egen servicemann er som natt og dag.

– Før hadde jeg en servicemann ansatt av forbundet. Han var ansvarlig for meg og Jonathan (Nordbotten), men vi kjører for to forskjellige skimerker. Servicemannen var ikke kjent med mitt skimerke og kjente ikke folkene som jobbet på fabrikken, sier Foss Solevåg, før han forklarer videre:

– Nå er jeg såpass heldig at jeg får bygget mine egne ski. Hvis jeg har en servicemann som ikke forstår hvordan jeg kjører på ski, så får jeg nok ikke ut potensialet. Nå har jeg fått en som har jobbet i fabrikken i ti år og kjenner alle der. Vi har daglige samtaler om hva som ikke er bra, så jeg har den ballen rullende hele tiden. Det er fint å ha den tryggheten, mener Foss Solevåg.

Lang oppkjøring

Konkurransesesongen for alpinistene strekker seg fra sent oktober til sent i mars. Resten av sesongen dreier seg om trening. Den offisielle sesongoppkjøringen begynner allerede i mai med barmarkstrening. I august står de for første gang på ski, men da er det fortsatt lenge igjen til sesongstart. For Foss Solevåg er det ikke noe problem å motivere seg til masse trening uten ski på beina.

– Jeg vet hvor viktig oppkjøringen er. Du trener egentlig ikke i barmarkssesongen for å være sterk, men den viktigste grunnen er for at jeg ikke skal skade meg om jeg faller. Det er rett og slett skadeforebyggende, sier Foss Solevåg.

For alpint kan til tider være en risikosport, særlig i fartsdisiplinene. Utøvere har både mistet livet og blitt lammet av stygge fall i høy hastighet.

– Kroppen skal tåle en trøkk. Og i januar reiser vi nesten hver dag, ut og inn av hoteller, reising og bilkjøring i flere timer. Det tar sykt på kroppen, så du vet at du må være i god form for å klare å prestere gjennom sesongen, sier Foss Solevåg og utdyper:

– Det er mer for dem tingene enn å ta mye i knebøy, benkpress eller å løpe fort. Du gjør det mer for totalpakken, være i form. Du er avhengig av det, og da er det veldig lett å motivere seg, sier Foss Solevåg.

Optimal start

Dermed lå forholdene bedre til rette for en god 2017/2018-sesong. Gradvis kjørte sunnmøringen seg i form og bygget sjøltillit.

– De første rennene ble vi enige om at vi kjører normalt på ski og så bygger vi oss oppover. Det gikk bra, og jeg bygget meg opp sjøltillit, og jo bedre sjøltillit, jo bedre kjører du. Og ofte kommer flaksen også, påpeker Foss Solevåg.

Solide resultater førte Foss Solevåg oppover på slalåmrankingen. Selv om det ikke ble noen pallplasser, kjørte han så godt at ved årets verdenscupstart har han en plass i den seedede gruppa. Det betyr at nordmannen starter rennet som en av de sju første.

– Det er ganske stort. Man sier at mange blir redda på grunn av startnummeret. Du kan kjøre dårlig, men siden du har så bra forhold, så holder det fortsatt til en OK plassering, sier Foss Solevåg.

Den gode rankingen gjør at Foss Solvåg kan gi full gass fra starten av i den kommende sesongen. Det første rennet er også i Levi, en av favorittbakkene.

– Jeg kan gå mer på fra første renn, men jeg vil fortsatt prøve å beholde rankingen. Levi er først, og der gjør jeg det alltid bra. Jeg vet hvordan man skal kjøre fort der, og det er jo digg, sier Foss Solevåg entusiastisk.

Lærer av den beste

Foran den dårlige sesongen i 2016/2017 var alpinlandslaget preget av mye utenomsportslig bråk. Henrik Kristoffersen var i strid med forbundet rundt personlige avtaler.

– Det tok mye krefter, energi og fokus på alle rundt. Man tror at sånt ikke påvirker, men det gjør jo det. Det er alltid mye fokus, mye spørsmål, mye mer ekstra som man kanskje ikke trenger. Og det stjeler fokus. I de timene når man skal slappe av, så kommer slike ting opp hele tiden, sier Foss Solevåg.

Likevel lærer Foss Solevåg mye av en verdens aller beste alpinister, Kristoffersen.

– Jeg ser hvor rå han er på renndagene. Han er ikke alltid den som kjører fortest på trening, men han klarer å ta det ekstra ut i renn. Jeg ser hvor rå vinnerskalle han er, og det er sykt imponerende.

Spjelkavik-alpinisten blir også motivert til heve seg av nettopp romkameraten på landslagsturene, Kristoffersen. Sammen med Marcel Hirscher har landsmannen dominert på toppen av resultatlista i slalåm og storslalåm de siste årene.

– Jeg matcher både han og Hirscher på trening, og vi har sett dem gjøre feil i renn. Begge kjørte ut i OL, og det hjelper på. Det er egentlig ingenting som tilsier at jeg ikke kan være der oppe med dem. Jeg har vært der av og til, sier Foss Solevåg optimistisk.

VM i Åre

I OL i 2018 ble det stang ut individuelt for Foss Solevåg. Slalåmspesialisten er lysten på en oppreisning under VM i Åre i 2019, men det er nødvendigvis ikke det viktigste kommende sesong

– Det er vanskelig å legge inn ei formkurve til det. Først og fremst på grunn av startnummeret, slipper du deg ned og står over renn i sesongen, så kommer du dit og ikke har sjanse fordi du starter langt bak. Man er så avhengig av å prestere bra før også, for å kunne gjøre det bra i VM, mener Foss Solevåg.

Han legger likevel ikke skjul på at verdensmesterskapet i Sverige er et renn han ønsker å gjøre det bra i.

– Det er vanskelig å sitte her og si en spesiell plassering. For det første kan jeg kjøre fort, men de andre kan også kjøre fort. Jeg har jo et mål om medalje, men det er mye som må stemme akkurat den dagen. Du må ha de og de forholdene, og det er så mange faktorer som spiller inn, avslutter Foss Solevåg.