Prosjektet hans har fått tittelen «Scar – The darkest day», og tar for seg det som hendte i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.
Det startet med at han oppsøkte 22. juli-senteret i regjeringskvartalet.
– Selv var jeg ute og reiste den dagen alt skjedde. Men jeg fikk behov for å nærme meg det igjen, og ta tak i det inne i Oslo, forteller den prisbelønte fotografen, som er bosatt på Nesodden og nå jobber som sjølstendig filmskaper og fotograf.
Siden 2007 har han dokumentert Norsk Folkehjelps arbeid med minerydding i Afrika, Europa og Asia, med bilder som blant annet er brukt i den internasjonale kampen mot klasebomber.
Så liten
I mars i år fikk sulalendingen bronseplass i prestisjefylte Sony World Photography Awards for fotoserien «Scar», med bilder fra prosjektes første del, som tar for seg restene av bilbomben.
I 2016, etter å ha tatt bildene i Regjeringskvartalet, reiste han til Utøya for å lage en reklamefilm om demokratilæring for 9. og 10.-klassinger. Et samarbeidsprosjekt mellom Det Europeiske Wergelandsenteret, Raftostiftelsen og Utøya AS.
– Jeg møtte en gjeng med oppegående ungdommer som badet, diskuterte og fortalte om sine reaksjoner på det som skjedde og hvordan de opplevde å være der.
– Utøya er en fantastisk fin øy, og en bitte liten øy. Desto mer skremmende er det å tenke på det som skjedde der, sier Anderson, som har satt seg grundig inn i hendelsene 22. juli.
Han har lest saksdokumenter om hvor og når ting skjedde, både i Oslo og på Utøya, snakket med overlevende og pårørende, for å få førstehånds-kunnskap, forholde seg til virkeligheten og forstå mer av hva som hendte.
Tankevekkende
Etter reklameoppdraget fikk Anderson komme tilbake til Utøya for å fortsette på sitt eget «Scar»-prosjekt.
– Det var noe av det en av ungdommene i filmen sa, at det å snakke om demokrati på Utøya var ganske spesielt, for "Det var jo her demokratiet skulle ødelegges".
– Det utsagnet ga meg inspirasjon til å gjøre noe mer enn en fotoserie, bruke min egen stemme, i tillegg til intervjuene, til å være med å holde samtalene om 22. juli gående.
– Målet er både ei bok og ei utstilling, med foto, tekst fra intervjuene, filmsnutter og gjenstander laget i metall og betong, forteller Anderson, som dermed også debuterer som bildekunstner.
Når og hvor det blir bokutgivelse og utstilling vet han ikke ennå.
– Dette er første gang jeg jobber på oppdrag for meg selv, og jeg prøver å jobbe uten deadline. Dette er et prosjekt jeg vil bruke tid på. Det blir nok ikke før i 2019.
– Om det blir i Norge eller utlandet vet jeg heller ikke, det kommer an på responsen jeg får. Interessen i London er stor, etter prisen jeg fikk i Sony tidigere i år, forteller Anderson.
Bronseplassen i Sony World Photography Awards fikk han i konkurranse med 319.000 andre deltakere. YUnder prisutdelingen i London i mai benyttet han anledningen til å knytte kontakter.
Et ras av meldinger
På et tidspunkt la han ett av bildene han tok på Utøya ut på en Instagramkonto.
– Sørsida, pumpehuset, kaia, båten, kjærlighetsstien - de er blitt ladet med en helt annen energi etter det som skjedde.
– Da jeg la ut bildet raste det inn med meldinger. Det er voldsomme følelser på gang, og minnene vellet opp. Jeg valgte å ta bort bildet fra Instagram, sier Anderson.
